Sophie Møller
Sophie Maren Møller (født 7. mai 1840 i Bergen, død 13. oktober 1920 i Kristiania) var en norsk lærer og botaniker.
| Sophie Møller | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. mai 1840[1] | ||
| Død | 13. okt. 1920[2] (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, botaniker, lærer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Oppvekst og utdannelse rediger
Frøken Møller vokste opp i et intellektuelt stimulerende miljø omkring Bergen katedralskoles rektor Hans Holmboe. Rektorens datter Nanna (senere gift Storjohann) var hennes bestevenninne.[3]
Hun fattet spesielt stor interesse for realfagene, og aller mest kjemi og biologi. Men høyere studier kunne ikke komme på tale, ettersom universitetet på denne tid ikke var åpent for kvinner. Dermed valgte hun lærerinneutdannelse i Kristiania i stedet. Ferdig utdannet fikk hun allerede i 1874 ansettelse som lærerinne ved Det praktiske Cursus til Uddannelse af Lærerinder af højere Grad. Under utdannelsen i Kristiania hadde hun også vært en flittig samler av planter i omegnen. Et arbeid hun skulle fortsette med hele livet igjennom.
Botanikk rediger
Høsten 1874 mottok hun dessuten offentlig stipendium for å studere biologiundervisningen i Stockholm, og leverte etterpå en rikholdig rapport om besøket. Hun knyttet også kontakt med botanikerne ved Naturhistoriska riksmuseet.
I 1881 skrev og utga hun en lærebok Om Planternes Grundformer og deres Forvandling, spesielt med tanke på kvinnelige lærere. I de kommende år var hun lærer for diverse pikeskoler i Kristiana, både Frøken Bauers Skole, Frøken Heyerdahls Skole og Hartvig Nissens Pigeskole, også omtalt som guvernanteskolen.
Luftkvaliteten i skolen rediger
Sophie Møller var en flittig debattant i dagsavisene, og var spesielt opptatt av skolepolitikk. Hun var sentral i opprettelse av skolemuseet på Møllergaten skole, i å etablere undervisning i generelt husstell, opprette skolehager og, etter et studieopphold i Tyskland i 1891, å fokusere på hygiene. Etter professor Pettenkofers metode foretok hun også en luftundersøkelse i klasseværelsene, men fikk motbør fra legene Berner og Holst, som sterkt mislikte at en kvinne blandet seg opp i slikt som de betraktet som sitt domene. De karakteriserte kravet om frisk luft som uvesentlig for undervisningen. De rent tekniske sidene ved analysen og graden av målbare resultater trakk oppmerksomheten bort fra de faktiske konsentrasjonsproblemene og deres mulige sammenheng med dårlig ventilasjon og forurensning knyttet til fyring.
Moser rediger
Via moseforskeren, overlege Frantz Kiær, deltok hun i flere ekskursjoner og fjellvandringer for å kartlegge forekomster av moser. 1890 publiserte hun sammen med den britiske presten og moseforskeren C.H. Binstead en avhandling om mosene på Maristuen ved Fillefjell, hvor hun hadde samlet materiale 1886. I hennes moseherbarium fantes det ved overleveringen til Bergens Museum 1889 også moser samlet av henne i Jotunheimen, på Dovre og i Lyngsalpene.
Norske Kvinners Sanitetsforening rediger
I 1896 deltok frøken Møller i etableringen av Norske Kvinners Sanitetsforening, hvor hun i de første årene tjente som organisasjonens materialforvalter og ble en sentral skikkelse i velge ut satsningsområder for sanitetsarbeidet. Hun fikk også opprettet et legat for å hjelpe foreningen. Hun var dessuten med på å stifte Den naturhistoriske Forening i Kristiania.
På besøk hos Henrik Ibsen rediger
I 1894 satte Sophie Møller seg fore å gjøre en analyse av dikteren Henrik Ibsens håndskrift, og viste hans overgang fra vanlig høyrehellende løkkeskrift til steilskrift. Hun fikk låne en rekke ibseniana fra, mange hold og oppsøkte også Ibsen selv i hans hjem i Victoria Terrasse, hvor hun fikk låne flere skriftprøver av ham personlig. Hun passet dessuten på å få beskrevet dikterens arbeidsværelse og en del av maleriene som befant seg der. Det hele ble publisert i faksimile i Juleaften 1894. Blant faksimilene var også teksten til et visittkort, som Ibsen ga henne som en helt fersk skriftprøve:
Dette er min hånd-
skrift nu for tiden.
- Kristiania, den 4. September 1894.
- Henrik Ibsen.
Juleaften 1894[4]
Selve juleheftet i stort folioformat hadde tre sider med faksimiler og et illustrert tilleggshefte i kvartformat, forfattet av Sophie Møller. Skriftstudiene ble senere fulgt opp med et større hefte, kalt Er steilskrift lodret skraaskrift? (1896).
Det nordiske Naturforskermødet 1916 rediger
Så sent som i 1916 holdt hun et engasjert botanisk foredrag for Det nordiske Naturforskermødet i Kristiania, om en merkelig form for strutsevingbregne, med voldsomme sporehoper, som hun hadde blitt klar over under en reise i Telemark allerede høsten 1874, og som hun også hadde lagt atskillig innsats i å undersøke og beskrive i 1885. Selv om hun manglet formell utdannelse på dette felt regnes hun som Norges første kvinnelige botaniker.
Sophie Møller forble ugift.
Bibliografi rediger
- Om Planternes Grundformer og deres Forvandling. Lærebog i Botanik, 1881.
- Kvindeemancipationen i Tyskland og dens ledere. Særtryk af Aftenposten. 1886.
- (Sm.m. C.H. Binstead): Mosses collected at and in the neighbourhood of Mariestuen in the summer 1886, (s. 200-213). NMfN 31. 1890.
- Henrik Ibsens haandskrift. En studie. Bilag til Juleaften 1894.
- Forelæsninger over hygiene holdt paa Den kvindelige industriskole i Kristiania. 1895.
- Er steilskrift lodret skraaskrift? Skriftteknisk studie. 1896.
- Struthiopteris germanica var. warmingii, (s. 600-606). Forhandlinger fra Det 16. Naturforskermøtet 1916. 1917.
Referanser rediger
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 14. oktober 1920[Hentet fra Wikidata]
- ^ Foreldrene var premierløytnant, senere tollkasserer Jens Møller (1805–1878) og Magdalene Christine Nicolaysen (1813–).
- ^ Ibsenmuseet i Oslo laget i 2001 et postkort over den ene faksimilesiden i Juleaften 1894 som også viser visittkortpåskriften til Sophie Møller, og i 2005 en t-trøye med Finn Graffs «den pekende Ibsen» på frontsiden og en faksimile av teksten på visittkortet til Sophie Møller på ryggen.
Litteratur rediger
- Minneord i Urd. 1920.