Sonny Liston
Charles «Sonny» Liston (født 8. mai 1932 i Sand Slough i St. Francis County, Arkansas, USA, død 30. desember 1970 i Las Vegas, Nevada) var en amerikanske bokser som var verdensmester i tungvektsboksing 1962–64. Både livet og personligheten hans var obskur. Få, om noen, kjente Liston virkelig godt. Som bokser var kallenavnet hans The Big Bear (Den store bjørnen). Liston er av mange regnet som en av de mest fryktede og sterke tungvektere i boksehistorien. Han blir ofte sammenlignet med Mike Tyson.
| Sonny Liston | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mai 1932[1][2][3][4] St. Francis County | ||
| Død | 30. des. 1970[1][2][3][4] (38 år) Las Vegas | ||
| Beskjeftigelse | Bokser, ordensvakt | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Davis Memorial Park[5] | ||
| Høyde | 185 cm | ||
| Vekt | 98 kg | ||
| Vektklasse | Tungvekt | ||
Oppveksten rediger
Det råder uenighet om hvilket år Liston er født. Han selv oppgav året til 1932, men mange mente han var født i 1927. Liston var sønn av Tobe Liston, en forpakter, og Helen Baskin i Arkansas. Han vokste opp i meget fattige kår i en familie med sytten barn. Liston ble ofte slått som barn, og han begynte å arbeide i unge år ettersom hans fars motto var «om han kan sitte ved matbordet, kan han jobbe». Da han var 13, rømte han fra faren til sin mor i St. Louis.
Hans barndomsopplevelser ledet ham inn i en kriminell bane som resulterte i fengselsstraff. Han hadde et dårlig rykte, men hjemme var han elskverdig og vennlig. Og hans slette og lite imøtekommende opptreden i intervjuer skyldtes helt enkelt at han var sjenert. Da han ble dømt for væpnet ran av en bensinstasjon, ble hans boksetalent oppdaget av en romersk-katolsk prest som besøkte fengselet. Boksingen bidrog til at han raskere kom ut av fengselstilværelsen. Han ble løslatt på halloween-aften i 1952, og etter en kort amatørkarriere på under ett år vant han mange priser blant annet Golden Gloves.
Profesjonell bokserkarriere rediger
Liston debuterte som profesjonell bokser den 2. september 1953 da han vant på knockout over Don Smith i første runde i St. Louis, Missouri. Han bokset ytterligere fire kamper i samme arena. I sin sjette kamp, i Detroit, Michigan, som ble sendt på nasjonal TV, møtte han John Summerlin. Kampen varte i åtte runder, og Liston vant knepent.
Liston vant sin neste kamp, returkampen mot Summerlin, men siden gikk han på sitt første tap. Marty Marshall vant en åtte-runders kamp i Detroit. Liston var hemmet under kampen av en ødelagt kjeve.
I 1955 vant han seks kamper, fem på knockout. En av de fem seirene kom i returkampen mot Marshall som han slo i den sjette runden.
I 1956 beseiret han på nytt Marshall i en kamp over ti runder, men i mai samme år kom Liston på nytt i klammeri med loven da han banket opp en politibetjent. Hva som egentlig hendte, er noe uklart, og mange rykter svirret, men det resulterte i at han ble tvunget til å holde seg borte fra boksingen i 1957 for å avtjene dommen på ni måneders fengsel. Han ble løslatt etter seks måneder.
I 1958 returnerte han til bokseringen, og etter hvert møtte han stadig bedre motstandere. Liston vant åtte kamper dette året, inkludert den over Ernie Cab.
1959 ble et godt år for Liston. Han slo ut Mike DeJohn i sjette runde, den første-rankede utfordreren Cleveland Williams i tredje og Niño Valdés også i tredje runde. Av de fire kampene han bokset det året vant han alle, og han vant alle på knockout.
I 1960 vant Liston ytterligere fem kamper. Han beseiret Williams i en returkamp, og han vant også mot Roy Harris, Zora Folley og Eddie Machen.
I 1961 hadde han problemer med loven igjen, og hans bokselisens ble inndratt for ett år av United States boxing commission. Liston klarte ikke å få sin fortjente tittelkamp mot Floyd Patterson da Pattersons menn brukte Listons samrøre med mafiaen som et påskudd for å unngå kampen.
Tittelkamper rediger
I 1962 fikk Liston endelig til en avtale om å møte verdensmesteren i tungvektsboksing, Floyd Patterson, i en tittelkamp. Kampen skulle gå av stabelen i New York, men han ble nektet å bokse. "New York's commission" gav ham ikke ny lisens på grunn av at suspenderingen ennå stod ved makt. Dette resulterte i at kampen ble flyttet til Comiskey Park, Chicago, Illinois, og skulle gå så snart suspensjonen var hevet. Liston og Patterson møttes den 25. september 1962, og Liston ble ny verdensmester i tungvektsboksing etter å ha beseiret Patterson på knockout i første runde.
Liston ble meget skuffet da han som mester returnerte til sin hjemby Philadelphia, for fansen møtte ikke opp for å hylle og ære ham. Han var ikke noen populær mester blant folket. Han ble sett på som kjedelig og lite tilgjengelig og ble også oppfattet som overlegen. I hans tid som verdensmester gikk ryktene ofte om Listons kobling med medlemmer av underverdenen og suspekte spillere. Disse ryktene ble forsterket senere i hans liv. Ikke desto mindre, Liston gledet seg over berømmelsen han tidligere aldri kunne drømt om. Hans navn ble kjent, og han prydet forsiden på boksemagasinet Ring Magazine og spilte inn TV-reklame for Trans World Airlines.
Patterson og Liston møtes til en returkamp ti måneder etter forrige kamp den 22. juli 1963 i Las Vegas, Nevada. Resultatet ble det samme som i første kamp, Liston vant på knockut i første runde og beholdt dermed verdensmestertittelen. Han bokset ikke flere kamper det året.
Den 25. februar 1964 møtte han en ung utfordrer; Cassius Clay, i Miami, Florida. Under oppladningen til kampen ble Liston ubarmhjertig hånet av Clay. Under kampen ble Sonny hardt angrepet og nesten beseiret, men i den femte runden hevdet Clay at Liston hadde noe ukjent stoff på boksehanskene som ble gnidd inn i øynene og gjorde at Clay fikk problemer med å se.
Påstanden fra Clay kunne aldri bevises da det aldri ble funnet noe fysisk bevis på noe ukjent stoff. (Selv om Clays trener, Angelo Dundee, kunne sverge på det, og de som kommenterte kampen, nevnte flere ganger at Clay jevnlig blinket og gned seg i øynene. Det er også verdt å merke seg at andre motstandere klaget over problemer med synet når de så ut til å ha overtaket på Liston.)
Etter at Clay hadde hentet seg fra episoden med synet startet han på nytt å dele ut slag, og Liston tapte tittelen da han ble sittende igjen i ringhjørnet foran den sjuende runden, han klagde på at skulderen var ute av ledd. Dette var meget omstridt inntil røntgenbildene kom, som bekreftet at skulderen var ute av ledd.
Senere kamper rediger
Den 25. mai 1965 skulle Liston bokse mot Clay på nytt, som i mellomtiden hadde skiftet navn til Muhammad Ali. Kampen var planlagt å gå i Boston, Massachusetts, men en uke før ble Ali innlagt på sykehus for brokk. Det ble bestemt at kampen skulle flyttes til Lewiston, en liten by i Maine.
Liston og Ali møttes i midten på ringen. Ali startet med sin berømte jab, men Liston var ikke forberedt på neste trekk. Det kom som et lyn fra klar himmel, med det som noen betraktet som "fantomslaget" sendte Ali Liston i gulvet med et brak. Mange trodde ikke det var et virkelig slag, men at Liston filmet. Det var ikke så rart at mistanken kom opp med tanke på hans samrøre med organisert kriminalitet, men både øyevitner og videorepriser kom til samme konklusjon; at Ali slo Liston med et utrolig raskt slag på kjeven.
Etter den kampen tok Liston et hvileår fra boksingen. I 1966 og 1967 vant han fire kamper på rad, inkludert en over Amos Johnson. I 1968 vant han syv kamper, alle på knockout.
I 1969 vant han tre og tapte en. En av seirene var mot Billy Joiner i St. Louis. Men i sin siste kamp det året tapte han på knockout i niende runde mot Leotis Martin i Las Vegas. Det ble Martins siste kamp. På grunn av en løsnet netthinne under kampen var hans boksekarriere over.
Hans død rediger
Liston virket klar for enda et comeback i 1970 etter å ha beseiret Chuck Wepner, som senere kom til å utfordre Ali om mestertittelen (og som også inspirerte Sylvester Stallone til å skrive første Rocky-filmen), på knockout i tiende runde. Men på kvelden den 30. desember 1970 fant hans kone ham død i deres leilighet. Han døde trolig i en alder av 38.
Sonnys kone hadde besøkt sine foreldre i julen, og da Sonny ikke svarte på hennes oppringninger, dro hun hjem. Hun ble møtt av en rar lukt i huset, og hun trodde Sonny hadde vært uheldig med matlagingen. Hun fant Liston død i sin seng. Politiet fant heller ikke noe mistenkelig.
Men i hjemmet fant man en del narkotika, blant annet marijuana, og blodet hans inneholdt spor av morfin og kodein. Den nøyaktige dødsårsaken forble et mysterium, men politiets forklaring var en overdose av narkotika.
Det gikk rykter om at han døde med en sprøyte i armen. (Dette ble ikke bekreftet av hans kone som fant ham). Hans venner sa også at han hadde fobi for nåler. Dette skapte rykter om at han kanskje kunne ha blitt drept av noen av sine kontakter i underverdenen. Ennå i dag er det en uløst gåte hva han egentlig døde av.
Liston er gravlagt i Paradise Memorial Gardens i Las Vegas, Nevada.
Kuriositeter rediger
- Mark Knopfler skrev den biografiske og noe sympatiske "Song For Sonny Liston" til sitt album Shangri-La som kom i 2004.
- Listons navn forekommer i The Mountain Goats sang 'Love Love Love' på albumet The Sunset Tree og i 'The Dictators' sang 'Borneo Jimmy' på albumet Bloodbrothers.
- Han er også nevnt i den første setningen av "Glenn Tipton," det første sporet på Sun Kil Moon's album Ghosts of the Great Highway.
- Sonny adopterte en sønn; Paul Liston
- This Bike is a Pipe Bomb har en sang om Sonnys liv med tittelen The Ballad of Sonny Liston.
- Phil Ochs skrev en sang med tittelen The Ballad of Sonny Liston
- Liston og Mike Tyson har ofte blitt sammenlignet, og det virker som om Tyson føler et slags slektskap. Av og til besøker han Listons grav.
- I Tom Pettys sang fra 1999; "Swingin" fra albumet Echo blir Liston nevnt.
- Poeten Gary Shorts bok fra 1996; Flying Over Sonny Liston, inneholder et dikt, en kort ettertanke til Sonnys liv og død.
- Brian DeVidos novelle fra 2004; Every Time I Talk to Liston, bruker avdøde Listons sjel i novellen, som beskriver en nybakt sparringpartners forsøk på å hente inspirasjon gjennom å besøke Listons grav i Las Vegas.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sonny-Liston, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID liston[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14071843w[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Charles Liston, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id liston-charles[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave-ID 632[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Sonny Liston – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sonny Liston på Internet Movie Database
- (en) Sonny Liston hos The Movie Database
- (en) Sonny Liston hos American National Biography
- (de) Sonny Liston – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Sonny Liston – BoxRec
| Forgjenger: Floyd Patterson |
Verdensmester i Tungvekt |
Etterfølger: Cassius Clay |