Song Yo-chan
Song Yo-chan (hangul: 송요찬, hanja: 宋堯讚, født 13. februar 1918 i Cheongyang, død 18. oktober 1980 i Chicago) var en sørkoreansk offiser, politiker og industrileder. Han ble kalt «Tigeren» på folkemunne.
| Song Yo-chan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. feb. 1918 Cheongyang (Japansk Korea) | ||
| Død | 18. okt. 1980 (62 år) Chicago | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser, bedriftsleder | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | George Washington University | ||
| Nasjonalitet | Sør-Korea | ||
Han hadde militær utdannelse fra Korea, og studerte også engelsk. Senere studerte han økonomi og statsvitenskap ved George Washington University i USA.[1] Song oppnådde grad av generalløytnant i Sør-Koreas hær.[2]
I 1960 nektet general Song å bistå politiet i å slå ned et studentopprør, erklærte unntakstilstand i landet, og tvang president Syngman Rhee til å gå av.[3][4][5][6] Song deltok også i militærkuppet ledet av generalmajor Park Chung-hee våren 1961. Song fikk en fremskutt rolle under det nye regimet som statsminister (ledende minister) fra juli 1961 til juni 1962, utenriks- og handelsminister fra juli til oktober 1961 og formann i Rådet for økonomisk planlegging fra mars til juni 1962. Han trakk seg fra regjeringen over spørsmålet om valutareform. Han ble nominert som presidentkandidat for Det liberal-demokratiske parti i 1963, støttet av moderate militære ledere, men ble utmanøvrert av general Park og trakk seg før valget.[2][7][8]
Song ble deretter direktør for det store statseide jern- og stålverket i Incheon.
Han døde i 1980 i Chicago, hvor han var til behandling for nyresykdom.
Referanser rediger
- ^ «South Korea: The New Strongman». Time (engelsk) (digital utg.). 14. juli 1961. Arkivert fra originalen 5. februar 2011. Besøkt 25. august 2020.
- ^ a b Lentz, Harris M. (2013) [1994]. «Song Yo Chan». Heads of States and Governments Since 1945 (engelsk). London og New York: Routledge. s. 489. ISBN 1-884964-44-3.
- ^ «South Korea: Quick to Wrath». Time (engelsk) (digital utg.). 9. mai 1960. Arkivert fra originalen 20. februar 2011. Besøkt 25. august 2020.
- ^ «Unntakstilstand og standretter i Sør-Korea». VG. NTB-Reuters-AFP: 5. 19. april 1960.
- ^ Stone, Alan (1974). «The Korean Student Revolution: A Political Analysis». Occasional Papers on Korea (engelsk). University of Washington Center for Korea Studies (2): 137–138. ISSN 0364-7676.
- ^ Lee Moon-young (18. april 2011). «Commander rejected police ammo request on Apr. 19». The Hankyoreh (engelsk). Besøkt 25. august 2020.
- ^ Douglas, William A. (1964). «South Korea's Search for Leadership». Pacific Affairs (engelsk). 37 (1): 33. ISSN 0030-851X.
- ^ Erlandsen, Ruth (14. oktober 1963). «Presidentkandidat driver valgkamp fra fangecellen». Vårt Land: 1.