Somalikatten er en lang, slank og grasiøs katt som har en semilanghåret pels, og er søskenrasen til abyssineren.

Somali
revkatt, langhåret abyssiner
Opprinnelse:Somalias flagg Somalia
Karakter:Eksotisk katterase. Blir ofte sammenlignet med rev, hare, ekorn og/eller gaupe.
Vekt:2,5-5 kg
Anerkjennelser
FIFe:Anerkjent
CFA:Anerkjent
Andre katteraser
Liste over katteraser

Somalikatten er vanligvis gyllen brun/aprikos med svart ticking blandet i pelsen på ryggen. Ansiktet har en brun/aprikos grunnfarge med markerte deler av både sort og lysere toner. Rundt øynene og under haken er den ofte lysere enn andre steder, mens den har en «M»-form i pannen samt streker på undersiden og på siden av øynene. Den har en sort markert våtkant rundt øynene, også kalt eyeliner. Noen har også tufser på ørene.

Kroppen til en Somali skal være slank, muskuløs og akrobatisk med tilsvarende ben som er lange og elegante. Halen skal være i en viss lengde. Halen er i tillegg bustete og fluffy, slik som reven, og har gjerne en krage i tillegg.

Bak på bena til en Somali finnes «støvler» (sorte heler) og «bukser» (en fyldig pels).

Historie rediger

[1] Somaliens historie er nært knyttet til abyssinerens. Det recessive langhårsgenet har eksistert i mange abyssinerlinjer antakelig helt fra rasens tidlige barndom i England, men kattunger med lang pels ble enten solgt som irregulære abyssinere og ikke-utstillingskatter, mens andre trolig kan ha vært brukt videre i avl «bak lukkede dører». Erfarne oppdrettere må ha oppdaget at de langhårede ville gi kattunger med den etterlengtede plysjpelsen som var svært attraktiv på abyssineren. Langhårsgenet fulgte kattene som ble eksportert til Amerika. I 1967 ble genet for alvor oppdaget og amerikanerne startet et møysommelig arbeid for å finne fram til mulige langhårsbærere. De lyktes med sitt arbeid og klarte gjennom 1970- og 80-årene å bygge opp en stamme med somalikatter, og rasen ble etter hvert godkjent i CFA. Abyssineren har sitt navn fra sitt opprinnelsesland. Etiopia (tidl. Abyssinia) grenser til Somalia og derav oppsto navnet somali på den «langhårede abyssineren». Rasen ble etter hvert meget populær og den første som importerte rasen til Europa var, Jutta Broisch fra Tyskland, som fikk en hunn og en hann fra Amerika i 1977. Etter hvert ble rasen også godkjent i FIFe. I 1981 kom den første somali til Norge til oppdretter Kate Reinert med stamnavnet Sanddrop's. Hannkatten Foxtails Big Sky (oppdrettet av amerikanske Patricia Nell Warren) vant en rekke beste-titler og ble også «Årets katt» 1984. Til å begynne med hadde abyssiner og somali litt forskjellig standard i FIFe, og somali konkurrerte sammen med semilanghårskattene i kategori II på utstillinger. Dette førte til at rasen etter hvert utviklet seg mot en større og tyngre katt enn abyssineren med vektlegging på stor pels. I 1990 endret FIFe dette og ga begge rasene helt identisk standard.

Temperament rediger

En Somali er kjent for å ha et godt lynne. Som abyssineren er somalikatten sterk og utholdende. Den misliker innesperring, er selvstendig og krever bevegelsesfrihet.

Kull rediger

Somalikatter får ikke så mange unger i hvert kull,gjennomsnittskullet er 3 eller 4, men også ofte 5.

Farge og ticking rediger

[2] Ticket pels betyr at hvert enkelt pelshår har flere bånd med farge. For den viltfargede betyr det svart tupp, så brunt, svart, brunt osv. 2 – 3 fargebånd eller flere foreskriver FIFes standard for begge rasene. Somali kan ha flere, siden pelshårene er lengre. Ticking er regnet som et av kattens grunnmønstre og dominerer over andre mønstre som tigré, spotter og klassisk tabby. Genet er dominant og medfører at pelshårene brytes opp i fargestriper.

Fargen og tickingen utvikler seg svært sent. Jo «svartere» kattunge er, vil gjerne fargen og tickingen bli. Pelsen får ikke den fullstendige vilt- eller rødfargen før katten er 8-9 måneder gammel, og den fulle tickingen og kroppsutviklingen kommer ikke før ca. etter 18 måneder.

Somalikattens særpreg rediger

Farger rediger

 
Somali i fargen blå

Somali og abyssiner er godkjente i 8 fargevarianter, 4 i den såkalte ”normalfargede” serien; viltfarget (n), sorrel (o), blå (a) og fawn (p) og 4 i sølv; sortsølv (ns), sorrelsølv (os), blåsølv (as) og fawnsølv (ps).

Søskenraser rediger

[3] Abyssiner og somali er søskenraser og kan pares med hverandre. Abyssineravkom etter somalilinjer får betegnelsen «somalivariant» på stamtavlen. Dette er en opplysning til de som ikke ønsker å introdusere langhårsgenet i sine linjer. En slik abyssiner er en fullverdig abyssiner med like konkurranserettigheter på utstillinger som abyssinere uten langhårsanlegg. Somalikattens appell ligger i dens «ville» utseende. Abyssineren ser også «vill» ut, men på en annen måte. Bunny-katten sies å minne om en krysning mellom en forvillet huskatt og den lille villkatten som hører hjemme i England og Europa, nemlig Felis silvestris silvestris.

Helse rediger

Somalikatten har ingen spesielle helseproblemer eller medfødte defekter.

Somalikatten og abyssinerens kan ha ømfintlige mage. Somalioppdretterne er spesielt forsiktige med plutselige forandringer i kosten.

Abyssinervarianter rediger

[1] Mange varianter er utstillingsdyr med tufser på ørene og dyp grunnfarge, begge deler en arv fra somalilinjene. Noen varianter kan ha ubetydelige tabbymarkeringer på innsiden av forbena og ganske tydelig halsbånd – dette kan trekke noe ned i utstillingssammenheng. Somalien er en forholdsvis ung rase i motsetning til abyssiner som regnes blant de eldste.

Standard, utstilling rediger

  • Hodet: er kileformet og i middels størrelse med bred panne og god rund topp. Konturene er myke og behagelige. I profil viser hodet en myk linje uten stopp eller rett nese. Nesen er middelslang. Haken er fast og velutviklet. Nesepartiet må ikke være for spisst. En svak innbøyning bak værhårene er ønskelig, men en «knepet» nese er feil.
  • Ørene: er relativt store og åpne i basen. De skal ha en aning avrundet spiss. Tufser på spissen er ønskelig. Ørene skal være bredt ansatt og lyttende (alert).
  • Øynene: skal være store og mandelformede, samt sitte bredt i fra hverandre. Farger: grønne eller gule. Ren klar intens farge og konturlinjer i tikkingens farge.
  • Halsen: skal være grasiøs.
  • Kroppen: skal ha middels størrelse og lengde. Den er fast, smidig og lett å ta tak i og også muskuløs.
  • Bena: skal være senete, smale og høye, samt i proporsjon til kroppen. Potene skal være små og ovale.
  • Halen: skal være ganske lang og avsmalende, bred ved basen. Somalien skal i tillegg ha en velpelset hale.
  • Pelsen: Abyssiner: kort, glatt og tettliggende. To eller tre bånd på hvert hårstrå med den mørkere fargen på spissen ytterst. Somali: ekstremt fine hårstrå og meget tett. Jo tettere pels jo bedre. Strukturen skal være meget myk. Middelslang pels foran skuldrene på brystet, og noe kortere over skuldrene. Det er et ekstra pluss til de katter som har en velutviklet krage og «knebukser». To eller tre (gjerne flere!) bånd på hvert hårstrå og med den mørkere fargen på spissen ytterst. Tikkingen kommer langsomt og pelsen er ikke ferdigutviklet før ved to årsalderen.
  • Anmerkinger: Hvitt tolereres kun på haken og under neseborene.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger