Wikipedia

Solkraft

Solkraft betegner energi og produksjon av elektrisitet som framkommer ved at solenergien fanges og anvendes til fotovoltaisk produksjon eller som varmeenergikilde for et termisk solkraftverk. Solkraft har vært under utbygging de senere årene, spesielt i Spania og USA, men det er også store potensialer i tropene og spesielt i Sahara. Solkraft er avhengig av stabilt høyttrykk og vil kunne variere med værforholdene. Energiformen er fornybar og forurenser ikke, og solkraft er lite tidkrevende å bygge ut.

Et tårn i Daggett, California, USA står i fokuset for mange speil som reflekterer sollyset
De spanske kraftverkene PS10 og PS20, sett fra luften.

Bakgrunn og metoder rediger

Bakgrunnen for å bruke solen som energikilde er at jordoverflaten mottar omtrent 1400 W / m², målt på en overflate som står normalt på (i en rett vinkel på) solen. Mengden solenergi som treffer Jordens overflate i løpet av 40 minutter er større enn all energien verdens befolkning trenger i løpet av et år. Av den totale energien går omtrent 19% bort i absorpsjon i atmosfæren, og skyer reflekterer gjennomsnittlig 35%. Vanligvis regner man 1020 W per kvadratmeter ved havoverflaten. Håpet er å bruke denne «gratis» energien i stor skala, og et stort antall solkraftverk er planlagt utbygd de kommende årene.

Som direkte former for solenergi regner man da:

  • Fotovoltaisk i solceller – sollys treffer en solcelle, også kalt fotovoltaiske (PV) celler, etter effekten som omdanner sollys til elektrisitet (den fotovoltaiske effekt).
  • Konsentrerende i soltårn – sollys treffer et parabolisk anlegg med speil som samler lyset i én stråle mot et tårn som gir varme for en termisk generator.
  • Konsentrerende parabolisk traudesign – sollys treffer en trauformet parabol, som konsentrerer varme til et horisontalt rør hvor varmen bæres bort av en krets med væske. Verdens største solkraftverk, Solar Energy Generating Systems, er et slikt anlegg. I Norge har Solarnor vært pionerer i dette arbeidet og selskapet har utviklet teknologier knyttet til polymerer og vann.
  • Romfart – sollys treffer overflaten på solseilet til et romfartøy, og konverteres direkte til kraft som skyver romfartøyet.
  • Lys – sollys treffer et speil eller en fiberoptisk kabel, som igjen leder lyset inn i en bygning.

Solkraftverk rediger

Områder som Sahara, Nevada og Saudi-Arabia er meget godt egnet for solkraft. Solkraftverk anlegges ikke bare i tropene og subtropene, men også i industriland i tempererte strøk som Spania, USA og Tyskland. De konsentrerende solkraftverkene har størst elektrisk effekt, inntil 100-300 MW, mens fotovoltaiske kraftverk typisk har en effekt på 30-60 MW. Det planlegges derimot kraftverk helt opp til 1.000-2.000 MW, og Spania er i ferd med å konstruere et stort antall standardiserte, 100 MW-anlegg.

Liste over solkraftverk rediger

De viktigste solkraftverkene i verden er:

Verdens største konsentrerende og fotovoltaiske solkraftverk[1]
Kraftverk Land Max
effekt (MW)		 Type Flagg Ferdigstillelse
Solar Energy Generating Systems USA 354 Konsentrerende (trau)   1984-1990
Andasol solkraftverk (1-2) Spania 100 Konsentrerende (tårn)   2008-2009
Sarnia solkraftverk Canada 80 Fotovoltaisk   2010
Martin solkraftverk USA 75 Konsentrerende (trau)   2010
Nevada Solar One USA 75 Konsentrerende (trau)   Juni 2007
Olmedilla solkraftverk Spania 60 Fotovoltaisk   September 2008
Strasskirchen solkraftverk Tyskland 54 Fotovoltaisk  
Lieberose solkraftverk[2] Tyskland 53 Fotovoltaisk   2009
Puertollano solkraftverk Spania 50 Fotovoltaisk   2008
Extresol solkraftverk Spania 50 Konsentrerende   Februar 2010
Moura solkraftverk[3] Portugal 46 Fotovoltaisk   Desember 2008
Kothen solkraftverk Tyskland 45 Fotovoltaisk   2009
Finsterwalde solkraftverk Tyskland 42 Fotovoltaisk   2009
Waldpolenz solkraftverk[4][5] Tyskland 40 Fotovoltaisk   Desember 2008
La Magascona - La Magasquila solkraftverk Spania 35 Fotovoltaisk  
Arnedo solkraftverk Spania 34 Fotovoltaisk   Oktober 2008
Dulcinea solkraftverk Spania 32 Fotovoltaisk   2009
Merida - Don Alvaro solkraftverk Spania 30 Fotovoltaisk   September 2008
Ose de la Vega solkraftverk Spania 30 Fotovoltaisk  
Casas de Los Pinos solkraftverk Spania 28 Fotovoltaisk  
Fuente Alamo solkraftverk Spania 26 Fotovoltaisk  
DeSoto solkraftverk[6][7] USA 25 Fotovoltaisk   Oktober 2009
SinAn solkraftverk Sør-Korea 24 Fotovoltaisk   Oktober 2008
Monalto di Castro solkraftverk Italia 24 Fotovoltaisk   2009
Arnprior solkraftverk Canada 23 Fotovoltaisk   Oktober 2008
PS20 solkraftverk Spania 20 Konsentrerende (tårn)   April 2009
Seoul solkraftverk Sør-Korea 20 Fotovoltaisk  
Nellis solkraftverk USA 18 Fotovoltaisk   Desember 2007
Yazd solkraftverk Iran 17 Fotovoltaisk   2008
Serpa solkraftverk Portugal 11 Fotovoltaisk   Januar 2007
PS10 solkraftverk Spania 11 Konsentrerende (tårn)   Mars 2007

Solkraftindustri rediger

En fotovoltaisk solcelle består av en tynn skive nesten 100 % ren silisium, kalt en wafer. Waferen blir viderebehandlet slik at når den belyses utvikles elektrisitet. Vanligvis er en rekke solceller koblet sammen i et panel, et solcellepanel.

Se også rediger

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Greenpeace Energy (2008). World's largest photovoltaic power plants
  2. ^ Lieberose solar farm becomes Germany's biggest, World's second-biggest Arkivert 2. september 2010 hos Wayback Machine.
  3. ^ Amareleja Solar Central solar which cost 261 ME started today (29 Dec 08) at full capacity Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. retrieved 21 May 2009
  4. ^ Large photovoltaic plant in Muldentalkreis Arkivert 14. november 2010 hos Wayback Machine.
  5. ^ Germany's largest Solar parks connected to the grid Arkivert 18. mars 2009 hos Wayback Machine., 19. desember 2008.
  6. ^ FPL | DeSoto Solar Arkivert 15. september 2012 hos Wayback Machine.
  7. ^ http://investors.sunpowercorp.com/releasedetail.cfm?releaseid=379189[død lenke] SunPower Corporation - FPL Group signs solar power supply agreement with SunPower Corp.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Solkraft&oldid=21926503»