Solbær (Ribes nigrum) er en flerårig busk i ripsslekta, og navnet på plantenes frukter, små bær med en mørk lilla, nesten svart farge. Bærene er rike på C-vitamin og har en svakt bitter smak, og brukes blant annet til gelé, syltetøy, saft, konfekt (fyll), yoghurt, iskrem og vin.

Solbær
Nomenklatur
Ribes nigrum
L.
Populærnavn
Solbær
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenSildreordenen
FamilieRipsfamilien
SlektRipsslekta
Økologi
Habitat: Våtmark, flomsoner og skog
Utbredelse: Europa, Russland og Himalaya

Beskrivelse rediger

Fargen på bærene, som varierer fra mørk lilla til nesten svart, skyldes en kombinasjon av mer enn et titalls stoffer blant flavonoidene kalt antocyaniner.[1][2]

Utbredelse rediger

Den opprinnelige utbredelsen spores til det sentrale og nordlige Europa, sentrale deler av Sibir og Himalaya. Omkring disse områdene sentreres artens genetiske variasjon.[3] I Norge dyrkes solbær til de sørligste delene av Troms, mens ville hjemlige forekomster opphører omkring Trøndelag. Det finnes likevel noen ville forekomster lenger nord som nå regnes som forvillet.[4]

Historie rediger

Solbær er mest utbredt i Europa og er spesielt populært i Storbritannia[trenger referanse] hvor kultivering av den begynte for omkring 400 år siden.[3] Bruken av den spredte seg derfra til Europa og senere til USA, Kina og New Zealand hvor den idag utnyttes kommersielt.[3] I USA har dyrking av solbær vært forbudt fra begynnelsen av det tjuende århundre inntil 1980-tallet, fordi noen arter i ripsslekta kan være bærere av soppen solbærfiltrust (Cronartium ribicola).[1]

Under andre verdenskrig oppfordret den britiske regjeringen til dyrking av solbær[trenger referanse] siden bærene er en god C-vitaminkilde. Man lagde solbærsirup av bærene som så ble delt ut gratis til alle barna i landet, noe som bidrog sterkt til å øke populariteten til solbær der.

Bruk rediger

Hvert år produseres flere hundre tusen tonn solbær, hovedsakelig i Europa, med Polen og Ukraina som de største produsentene.[1][3] På grunn av den karakteristiske smaken av bærene, som kan oppleves bitter og snerpete, er det ikke uvanlig å tilsette betydelige mengder sukker i produkter de inngår i.[1]

Antocyaniner kan ha en gunstig virkning på helsen, noe som har bidratt til den kommersielle interessen for disse bærene, men innholdet av slike gunstige stoffer varierer mye mellom forskjellige faktorer, blant annet hvilke kultivarer bærene kommer fra.[1]

Bladene er også rike på smak og utgjør ingredienser i solbærschnaps eller solbærcognac.

Ved krysning av solbær og stikkelsbær får man jostabær.[5]

 
Solbær


Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Cortez, Regina E.; de Mejia, Elvira Gonzalez (2019). «Blackcurrants (Ribes nigrum): A Review on Chemistry, Processing, and Health Benefits». Journal of Food Science (9 utg.). 84: 2387–2401. doi:10.1111/1750-3841.14781. 
  2. ^ «anthocyaniner» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
  3. ^ a b c d Djordjević, Boban, Dejan Djurović, Gordan Zec, Dragana Dabić Zagorac, Maja Natić, Mekjell Meland, and Milica Fotirić Akšić. 2022. "Does Shoot Age Influence Biological and Chemical Properties in Black Currant (Ribes nigrum L.) Cultivars?" Plants 11, no. 7: 866. https://doi.org/10.3390/plants11070866
  4. ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av solbær Ribes nigrum for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.
  5. ^ solbær i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. mai 2022

Eksterne lenker rediger