Sol- og månebokstaver
- I denne artikkelen er fonemer transliterert iht. til DIN 31635.
I arabisk og maltesisk er konsonantene delt inn i to grupper, som kalles solbokstaver (حروف شمسية ḥurūf šamsiyyah) og månebokstaver (حروف قمرية ḥurūf qamariyyah), avhengig av om de assimilerer bokstaven ﻝ (l)[1] i den foregående artikkelen al-. At bokstaven «assimileres» betegner at l-lyden i artikkelen al- blir byttet ut med lyden av konsonanten i det påfølgende ordet.
Navnsettingen av de to gruppene stammer fra det faktum at ordet for «solen», šams, assimilerer artikkelen slik at uttalen med artikkel foran blir aš-šams, mens ordet for «månen», qamar, ikke gjør det; uttalen blir al-qamar.
Når den bestemte artikkelen al- følges av en solbokstav, blir l assimilert med den innledende konsonanten i the følgende substantivet, og resultatet blir en dobbel konstant. For eksempel i النيل (Nilen) følges den bestemte artikkelen av bokstaven n, som er en solbokstav. Dermed sier en ikke al-Nīl, men an-Nīl.
Solbokstavene er koronaler i klassisk arabisk. Siden artikkelen al- ender i en koronal konstant, egner den seg til assimilering med disse lydene. Bokstaven ج ǧ har tre former for standard uttale: ɡ, ʒ or d͡ʒ i aksenter av moderne standard arabisk. I koransk arabisk representeres den imidlertid en palatalisert stemt velar plosiv, /ɡʲ/ eller ɟ. Dermed assimilerer den ikke artikkelen, og er klassifisert som en månebokstav.
De 14 solbokstavene er ﻥ ﻝ ﻅ ﻁ ﺽ ﺹ ﺵ ﺱ ﺯ ﺭ ﺫ ﺩ ﺙ ﺕ; transliterert fra venstre til høyre t, ṯ, d, ḏ, r, z, s, š, ṣ, ḍ, ṭ, ẓ, l, n.
De 14 månebokstavene er ه ﻱ ﻭ ﻡ ﻙ ﻕ ﻑ ﻍ ﻉ ﺥ ﺡ ﺝ ﺏ ء; transliterert fra venstre til høyre ʾ, b, ǧ, ḥ, ḫ, ʿ, ġ, f, q, k, m, w, y, h.
I skriftlig arabisk blir ال al- beholdt uavhengig av hvordan den uttales,[1] selv om geminering kan uttrykkes ved å legge på en valgfri šaddah på den påfølgende bokstaven. I systemer for romanisering av arabisk er det litt forskjellig om man skriftlig uttrykker assimileringen eller ikke. For eksempel vil النيل (Nilen) transkriberes som an-Nīl etter DIN 31635 og som al-Nīl etter ALA-LC.
Referanser rediger
- ^ a b Abboud, Peter F.; m.fl. (1983). Elementary Modern Standard Arabic 1. Cambridge UP. s. 123–124. ISBN 0 521 27295 5.