Sokratisk Dialog er en form for gruppedialog, som har sitt moderne opphav fra den tyske filosofen Leonard Nelson. I en Sokratisk Dialog nærmer man seg svaret på et allment spørsmål gjennom det konkrete og selvopplevde, for så igjen å komme til en konsensus om en ny felles allmenn erkjennelse.

I Norge brukes Sokratisk Dialog ofte i filosofisk praksis, men kan også anvendes av andre med dialogkompetanse. Sokratisk Dialog kan gjennomføres i grupper på mellom 5-15 personer. Den har normalt varighet fra 2-20 timer, og kan gjennomføres over flere dager. Filosofen eller den som fasiliterer gruppen, styrer ordet og tilrettelegger for dialogen.

Utgangspunktet for dialogen er gjerne et allment og åpent spørsmål av typen Hva er....?. Eksempelvis Hva er det gode liv?, Hva er profesjonalitet? eller Hva er rettferdighet?. Det vil være en fordel for motivasjonen i dialogen at gruppen selv velger tema, og at fokuset for det som undersøkes har et positivt fortegn.

Selve dialogen gjennomføres ved at alle deltakerne inviteres til å gi et kort riss av en selvopplevd historie som kan antyde et svar på spørsmålet som stilles. Det er en fordel om deltakerne er forberedt på temaet, og at samtlige kommer med et bidrag. Hvis ikke kan det gis noen minutter til å tenke seg frem til sin historie.

I fellesskap blir deltakerne enige om å gå grundigere inn på en av fortellingene, som ofte vil være den fortellingen som best beskrev det allmenne ved spørsmålet/fenomenet; noe gjenkjennelig, noe verdifullt, noe som kaster lys over spørsmålet.

Den valgte fortellingen utdypes av vedkommende som fortalte, mens filosofen eller fasilitatoren fortrinnsvis skriver den opp i stikkordsform, slik at alle kan se. De øvrige deltakerne oppfordres til å komme med synspunkter og spørsmål til fortellingen, og peke på hva i fortellingen som svarer på spørsmålet.

Avslutningsvis forsøker man med utgangspunkt i den utdypede fortellingen å formulere felles svar på spørsmålet man begynte med.

Hva er verdien av Sokratisk Dialog?

Utgangspunktet for Sokratisk Dialog er levd liv og ikke lest teori. Deltakerne bidrar selv med egenopplevde historier, og en unngår dermed abstrakte diskusjoner om generelle temaer. Det ligger også i dialogens natur at det er det like viktig å kunne lytte til de andres synspunkter, som å fremføre egne påstander. Blant annet derfor kan Sokratisk Dialog bidra til å utvikle dømmekraft og dialogkompetanse, gi deltakerne en opplevelse av å filosofere (se filosofi ) og være et effektivt verktøy for organisasjonsutvikling, teambuilding og utvikling av felles forståelse og kultur. Dette kan være anvendbart f.eks i skoleklasser, på arbeidsplasser, i organisasjoner eller andre grupperinger.

Referanser rediger

Denne fremstilingen av Sokratisk Dialog er basert på hjemmesidene til: Anders Holt http://www.sophia.no/sokratisk/index.html Haakon Gaukstad http://www.tenkepause.no/index.html Leif Magne Vollan https://web.archive.org/web/20160304200350/http://www.filosofihjelpen.no/Sokratiskdialog.html samt samtaler med Jon Evang. Alle er filosofiske praktikere.

Litteratur rediger

Herrestad, Henning "Short Socratic Dialogue" i Herrestad, Henning/Holt, Anders/Svare, Helge (2002). Philosophy in Society Unipub Forlag ISBN 827471168

Eksterne lenker rediger

For mer informasjon om Filosofisk praksis, se: http://www.nsfp.no/