Sojuz (rakett)

Sojuz (vestlig betegnelse A–2) er en bærerakett laget av TsSKB-Progress i Samara, Russland. Den brukes til å skyte opp romskipet Sojuz som en del av Sojuz-programmet. Den brukes nå også til å skyte opp det ubemannede romfartøyet Progress til Den internasjonale romstasjonen og til å skyte opp kommersielle satellitter. Sojuz-U-rakettene bruker parafin og flytende oksygen som brennstoff.

Sojuz-raketten ble introdusert i 1966 og var basert på Vostok som igjen var basert på kjernevåpenroboten R-7a. Den var opprinnelig en tretrinnsrakett, men en variant ble laget med et fjerde rakettrinn for å nå høye elliptiske molnijabaner. Produksjonen av Sojuz-raketter nådde sitt høydepunkt på 1980-tallet da 60 stk ble lagd hvert år. Med sine 1 700 flyginger er den verdens mest anvendte rakett, langt fler enn noen annen rakett. Den har en gammel utforming, men har relativt lave kostnader og en svært høy pålitelighet, noe som er attraktivt for kommersielle kunder.

Trinn rediger

Trinn 1 rediger

Trinn 1 på Sojuz-rakettene består av fire identiske, koniske hjelperaketter. Disse drives med flytende brennstoff og er montert rundt Trinn 2.

Data (for hver av de fire hjelperakettene)

Total vekt: 44,5 tonn
Brennstoff: 39,2 tonn
Tom vekt: 3 784 kg
Diameter: 2,68 meter
Lengde: 19,6 meter
Motorer:
- Sojuz og Sojuz-U
  - RD-107
    - Skyvekraft 813 kN vid start
    - Skyvekraft 991 kN i vakuum

Trinn 2 rediger

Total vekt: 105,4 tonn
Brennstoff: 95,4 tonn
Tom vekt: 6 875 kg
Diameter: 2,95 meter
Lengde: 28 meter
Motorer
- Sojuz og Sojuz-U
  - RD-108
    - Skyvekraft 779 kN vid start
    - Skyvekraft 997 kN i vakuum

Trinn 3 rediger

To ulike varianter av det øverste trinne brukes, Block I og Forbedret Block I (brukes av Sojuz-2-1b).

Total vekt: 25,2 tonn
Brennstoff: 21,4-22,9 tonn
Tom vekt: 2 355 kg
Diameter: 2,66 meter
Lengde: 6,7 meter
Motor:
- Block I
  - RD-0110
  - Skyvekraft: 298 kN
- Forbedret Block I
  - RD-0124
  - Skyvekraft294 kN