Socialistisk Folkeparti

dansk politisk parti

Socialistisk Folkeparti (SF) er et dansk politisk parti som ble stiftet i 1959. Det er søsterpartiet til Sosialistisk Venstreparti i Norge. Partiet satt i Helle Thorning-Schmidts regjering fra 2011 til 30. januar 2014, da partiet valgte å trekke seg fra regjeringssamarbeidet grunnet uenighet om å selge aksjer i det danske energiselskapet DONG til den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs.

Socialistisk Folkeparti
LandDanmark
Leder(e)Pia Olsen Dyhr (2014–)
Grunnlegger(e)Aksel Larsen
Grunnlagt15. februar 1959
HovedkvarterChristiansborg
Ungdomsorg.Socialistisk Folkepartis Ungdom
Antall medlemmer9 206 (2020)
IdeologiFolkesosialisme demokratisk sosialisme grønn ideologi Markedssosialisme
Politisk posisjonVenstreradikalisme
Nettstedsf.dk (da)
Folketinget
15 / 179
(Folketinget 2022–)
Europaparlamentet
2 / 705
(Niende Europaparlament)
Borgermestre
2 / 98
(2021)
Byråd
168 / 2 436
(2021)
Regionsråd
14 / 205
(2021)

Organisasjon rediger

SF har siden valget i 2011 15 medlemmer i Folketinget og ett medlem i Europaparlamentet, Margrete Auken. Opprinnelig hadde folketingsgruppen 16 medlemmer, men Jesper Petersen meldte overgang til Socialdemokraterne i 2013. Dagen etter fulgte Emilie Turunen i Europaparlamentet etter.

Partiet ledes siden 2012 av Annette Vilhelmsen. Høyt profilerte partiledere de siste 20 årene var Gert Petersen, Holger K. Nielsen og Villy Søvndal. En annen frontfigur har vært tidligere parlamentarisk leder Steen Gade. Gades norske kone Turid Leirvoll er partisekretær i SF.

Socialistisk Folkepartis Ungdom er partiets ungdomsorganisasjon.

SF har borgermesteren i Lejre kommune, Mette Touborg.

SF har et eget kurssted på øya Tunø i Odder kommune, like sørøst for Århus.

Europaparlamentet rediger

Fra 2008 har partiet tilhørt Det europeiske grønne partiet selv om de kun har status som observatør.

De er altså ikke medlem av European United Left–Nordic Green Left, som er en partiallianse hvor Nordic Green Left Alliance (NGLA) er medlem. NGLA er en partiallianse for de nordiske sosialistiske folkepartiene, hvor det norske Sosialistisk Venstreparti (SV) er en del av.

Historie rediger

Foranledningen til partistiftelsen var at Danmarks Kommunistiske Parti (DKP) i 1958 hadde ekskludert partiformann og Folketingsrepresentant Aksel Larsen på grunn av hans kritikk av Sovjetunionens innmarsj i Ungarn i 1956. SF tok fra begynnelsen avstand fra systemet i Sovjetunionen og ville heller arbeide for en uavhengig dansk strategi for sosialisme.

I 1966 vedtok partiet å erklære seg som støtteparti for den sosialdemokratiske regjeringen. Det gjorde at venstrefløyen brøt med partiet og dannet Venstresocialisterne i 1967, noe som i sin tur befestet SFs posisjon som et reformistisk, i motsetning til revolusjonært, parti. Partiet hadde fram til Folketingsvalget i 2011 ennå ikke deltatt i regjering, men har vært støtteparti for alle sosialdemokratiske regjeringer etter 1966. Partiet har også sittet i maktposisjon i København.

I forbindelse med folkeavstemningen om medlemskap i EF i 1972 var SF et av de mest markante partiene på nei-siden, men har siden revurdert synet sitt i Europaspørsmålet. Partiet deltok i det nasjonale kompromiss om Maastricht-traktaten i 1992, og støttet også opp om ja-kampanjene i folkeavstemningene om Edinburgh-traktaten og Amsterdam-traktaten.

Fra 1980-tallet gikk partiet inn for en "arbejderflertalsstrategi" for å danne parlamentarisk flertall sammen med Socialdemokraterne og andre partier på venstresiden. Partiet var det første nordiske partiet til venstre for sosialdemokratiet som utvetydig valgte et demokratisk alternativ til kommunismen og en strategi for samarbeid med sosialdemokrater.

I 2007 og 2008 økte SF sin oppslutning, etter å ha maktet å delta i karikaturstriden med mer sammensatte og folkelige syn på dansk islamistmiljø enn Socialdemokraterne.[1] I mars 2008 fikk Socialistisk Folkeparti mer enn 20–22 % oppslutning på meningsmålingene – på bekostning av Socialdemokraterne som nå lå på 18–22 % – etter at SF i «karikaturdebatten» for første gang brakte en venstreorientert kritikk av radikale islamister og satte Socialdemokratiet i skyggen av den politiske debatten.[2]

Ledere rediger

Valghistorikk rediger

Folketingsvalg

Valg Stemmer Mandater
# %
1960 149 440 6,1
11 / 179
1964 151 697 5,8
10 / 179
1966 304 437 10,9
20 / 179
1968 174 553 6,1
11 / 179
1971 262 756 9,1
17 / 179
1973 183 522 6,0
11 / 179
1975 150 963 5,0
9 / 179
1977 120 357 3,9
7 / 179
1979 187 284 5,9
11 / 179
1981 353 373 11,3
21 / 179
1984 387 122 11,5
21 / 179
1987 490 176 14,6
27 / 179
1988 433 261 13,0
24 / 179
1990 268 759 8,3
15 / 179
1994 242 398 7,3
13 / 179
1998 257 406 7,6
13 / 179
2001 219 842 6,4
12 / 179
2005 201 047 6,0
11 / 179
2007 450 975 13,0
23 / 179
2011 326 118 9,2
16 / 179
2015 148 056 4,2
7 / 179
 

Europaparlamentsvalg

Valg Stemmer Mandater
# %
1979 81 991 4,7
1 / 15
1984 183 580 9,2
1 / 15
1989 162 902 9,1
1 / 16
1994 178 543 8,6
1 / 16
1999 140 053 7,1
1 / 16
2004 150 766 8,0
1 / 14
2009 371 603 15,9
2 / 13
2014 248 244 10,9
1 / 13

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger