Wikipedia

Snøfreser

Snøfreser er et redskap med motor og roterende skovler for å rydde en vei eller plass for snø. Store snøfresere kan være montert foran et tog, en lastebil, en ATV (terrengmotorsykkel med fire hjul) eller foran eller bak en traktor. Mindre varianter går selv ved hjelp av beltedrift eller gummihjul med eller uten kjetting. De aller enkleste må brukeren skyve selv.

Kompaktlasteren Multione, en liten anleggsmaskin, påmontert en snøfreser som rydder en vei for snø.
Foto: 2008

Ved snørydding kan brøytebiler og andre kjøretøy også bruke snøplog og snøskjær.

Små og store snøfresere rediger

De fleste snøfresere kan deles inn i ett- eller totrinnsfresere. Ettrinnsvarianten samler sammen snøen og kaster den bort i ett trinn. Totrinnsvarianten har to bilaterale skruer som samler snøen inn mot midten der en ny skrue i stor hastighet kaster snøen ut gjennom utkastet. De selvgående modellene er ofte beregnet for privatpersoner og mindre områder.

Ettrinnsvariantene brukes mest på mindre områder, for eksempel en kort, asfaltert oppkjørsel. Bruksområdet er begrenset fordi skovelen, som oftest er laget av stål med en gummileppe på utsiden, både må drive freseren fremover, samle sammen snøen og samtidig kaste den ut. På en totrinnsmodell blir disse tre oppgavene utført av atskilte maskindeler: en saktegående skovel samler og hakker opp snøen, en hurtiggående turbin kaster den vekk, mens det er hjul og belter som sørger for fremdrift. Totrinnsmodellene er derfor større, tyngre og dyrere enn ettrinnstypene, men også mer robust.

Ettrinnssfresere rediger

 
Snøfreser i arbeid på Bergensbanen i 1908.

Snøfresere som arbeider i ett trinn, har flere begrensinger sammenliknet med totrinnsmodellene:

  1. Den gummibelagte skovelen mangler tanning og klarer ikke å «spise seg» gjennom hardpakket snø og brøytekanter.
  2. Skovelen går vanligvis fortere og mer usatt for skader dersom en kommer borti en stein og liknende. En bøyd skovel kan føre til kast i maskinen. Oppretting må stort sett skje ved et verksted der det er spesialverktøy.
  3. Kastelengden er kortere fordi skovelen går saktere rundt sammenliknet med en turbin på en totrinnsmodell.
  4. Når den gummibelagte skovlen skraper langs bakken, kan en snøfreseren suge opp grus og kaste på parkerte biler og annet.
  5. Selv om modellene er lette, kan de være vanskelige å styre. Selv en totrinnsmodell som veier 120 kg, kan være lettere å manøvrere enn en ettrinnsmodell på 35 kg.

Samtidig har ettrinnsmodellene noen fordeler sammenliknet med større snøfreserne som arbeider i to trinn:

  1. De koster omtrent halvparten av en solid totrinnsmodell.
  2. Vekten er mindre og snøfreserne er mer kompakte. Ettrinnsmodellene veier mellom 1/2 og 1/3 av det en totrinnsmodell gjør. Med sammenlagte håndtak tar de ofte ikke mer plass enn en stor gressklipper. De minste ettrinnsmodellene kan også fraktes i mange stasjonsvogner.
  3. Det er mindre mekanikk som kan gå i stykker og mindre behov for vedlikehold.

Totrinnsfresere og norske produsenter rediger

Dersom det er et større areal og grus på bakken, er det lettest å arbeide med totrinnssnøfresere. Snøfresere for traktorer blir vanligvis montert bak på traktorens trepunktsoppheng. De kan være ettrinnssnøfresere (V-fres) eller totrinnsfresere. V-fresere er det vanligste. Arbeidsbredden er fra 1,4 til 2,5 meter. Moderne V-fresere har solid skrog med rette vegger, og bakmontert vifte med diameter 70–80 cm. De har dessuten svingbar tut som gir muligheter for å legge snøen til venstre eller høyre, og mange har i tillegg stillbar klaff for å justere kastelengden på snøen. Traktormonterte totrinnsfresere har en mateskrue som transporterer snøen inn mot en sentralt montert vifte. Tut-systemet er som på en V-freser. To-trinnsfreser finnes også i utgaver som kan rygges, eller monteres i front.

Selvgående snøfresere rediger

Selvgående snøfresere benyttes mest for store arealer, som på flyplasser og for rydding av veier.

Internasjonale produsenter og merker rediger

Snøfresermarkedet er dominert av kjente internasjonale varemerker som Ariens, Canadiana, Honda, Husqvarna, Murray, Snapper, Stiga, Toro og andre. Mange er utstyrt med motorer fra B&S eller Tecumseh, mens Honda lager sine egne. De siste årene har flere kinesiske merker blitt solgt, gjerne markedsført under navn som Sierra, Speed, Blizard og andre. Disse snøfreserne er ofte mye billigere enn de kjente merkene, men kvaliteten kan variere. Den mekaniske kvaliteten på en snøfreser er spesielt viktig på en totrinnsmodell, som inneholder mange deler som kan gå i stykker.

Eksempler rediger

Se også rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Snøfreser&oldid=23764462»