Småkraftforeninga er en norsk medlemsforening[2] med formål å samle alle som eier eller leier mikro-, mini- eller småkraftverk, eller har dette under planlegging eller bygging, til næringspolitisk samarbeid og virksomhet, å fremme rammevilkår, samt sikre rettigheter for foreningens medlemmer i forbindelse med småskala vannkraftverk.

Småkraftforeninga
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer884169232
Stiftet5. november 2001[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
Nettstedwww.smakraftforeninga.no

Medlemsmasse rediger

Ved inngangen til 2024 består Småkraftforeninga av rundt 600 småkraftverk som er i drift og mange nye under planlegging.[3] I 2009 vedtok foreningas årsmøte å åpne for at småskala vindkraftprodusenter kan bli medlemmer av Småkraftforeninga.[4][5] Per 2024 utgjør vindkraftprodusenter et mindretall av medlemstallet i forhold til vannkraftprodusenter

Administrasjon rediger

Foreningas kontor ligger i Oslo sentrum. Per 2024 ledes foreninga av Knut Olav Tveit[6] som daglig leder. Tidligere daglige ledere har vært Henrik Glette, Bjørn Lauritzen, Erik Lagethon, Svein Peder Sund og Olav Skeie.[7]

Småkraftprisen rediger

 
Bilde fra tidsskriftet "Småkraftnytt", nr 2. 2013. Hermod Brekke (t.v.) mottar Småkraftprisen fra daværende styreleder i Småkraftforeninga, Trond Ryslett. Brekke mottok prisen for sitt bidrag til utvikling av nye vannkraft-turbiner.

Hvert år siden 2012 deler Småkraftforeninga ut småkraftprisen til en aktør som har bidratt til å styrke den norske næringen for småkraft, i form av innovasjon eller nye tekniske bidrag til bransjen, sterke bidrag til promotering av bransjen eller på annet vis ha spilt en sterk positiv rolle for næringen. Prisvinneren bør, i følge kriteriene, ha hatt et langvarig og urokkelig engasjement for småkraftsektoren.

Den første prismottageren var den da nylig pensjonerte NVE-byråkraten Ivar Sægrov, som ble ansett som en sentral byråkrat da en ny bølge av småkraftutbygging i Norge skjøt fart fra midten av 1990-tallet. Bakgrunnen for at det da ble økt aktivitet i næringen, var at energiloven, som trådte i kraft i 1991, gjorde det mulig å selge kraft fra småkraftverk i et fritt marked. I en tid med begrenset kunnskap blant grunneiere, mangelfullt regelverk for næringen og mye nybrottsarbeid spilte Sægrov en sentral rolle for å finne de rette løsningene for bransjen og legge godt til rette for næringens fremtid.

Siden har prisen gått både til politikere, kjente turbin-utviklere og til samfunnsaktører, som f.eks. da en gruppe sparebanker fikk prisen i 2023 for deres innsats som rådgivere og gode lånegivere for næringen..

Prisvinnere rediger

Referanser rediger

  1. ^ w2.brreg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Småkraftforeninga
  3. ^ «Om foreninga på kraftverk.net». Arkivert fra originalen 14. januar 2011. Besøkt 10. februar 2011. 
  4. ^ «Småkraftforeninga åpner for småskala vindkraft». Småkraftforeninga. 20. mars 2009. Besøkt 28. april 2024. «Småkraftforeningas årsmøte åpnet foreninga for småskala vindkraftprodusenter. Styrets forslag om vedtektsendringer som gjør det mulig å inkludere småskala vinkraftprodusenter ble vedtatt av årsmøtet.» 
  5. ^ «Småkraftforeninga har fått sine første vindkraftmedlemmer». Småkraftforeninga. 25. august 2009. Besøkt 28. april 2024. 
  6. ^ «Knut Olav Tveit – Setesdalswiki». www.setesdalswiki.no. Besøkt 28. april 2024. 
  7. ^ Artikkel på kraftverk.net[død lenke] Småkraftnytt 4-2006 s. 4 ISSN 1504-0682

Eksterne lenker rediger