Småførstefødte
Småførstefødte (eller Alta-retningen) er en gren av den konservative kristne retningen læstadianerne; denne grenen står sterkt særlig i Alta-området.
Historikk rediger
Denne grenen av læstadianerne oppstod som følge av en konflikt på 1930-tallet om hvordan de læstadianske menighetene i USA burde organiseres, og hva slags forhold det skulle være mellom dem og menighetene på Nordkalotten.[1] Konflikten endte med at mindretallet ble utstøtt på et møte i Finland i 1934, og det var flertallet som deretter betegnet de utstøtte som «De småførstefødte».[1] Flertallet ble kjent som «gammellæstadianerne».[1]
Forholdet til Den norske kirke rediger
Medlemmene av denne grenen av læstadianerne er ofte kritiske til den liberale teologien som er kommet inn hos mange prester i Den norske kirke («statskirken»). Likevel får prestene stå for alt fra dåp til begravelse av de småførstefødte, som da deltar under vanlige gudstjenester sammen med resten av statskirkemenigheten. Læstadianerne har vært trofaste mot statskirken og ikke ønsket å etablere seg som en frikirke. Med sin sterke lojalitet mot Luther og luthersk tro har de ansett seg som hjemmehørende i de lutherske kirkene på Nordkalotten.
For øvrig arrangerer de småførstefødte regelmessig større og mindre møter eller forsamlinger i Alta, Kvitfors, i Evenes, og andre steder i Finnmark. De småførstefødte har ingen egne prester eller hierarkisk ledelse, og møtene ledes gjerne av egne legpredikanter. Man har nær kontakt med trosbrødre og trossøstre i Nord-Sverige og Finland.
Forholdet til syndsforlatelse rediger
Det er meget viktig for de småførstefødte å regelmessig bekjenne sine synder for minst ett annet trosmedlem. Oppgjøret med synden (boten) har fått sin spesielle utforming i læstadianismen gjennom skriftemål og «bevegelse». Frelse formidles ved først å bekjenne sin synd. Deretter følger tilsigelsen av syndenes forlatelse fra en medkristen: «tro at dine synder er deg forlatt i Jesu navn og blod». Erfaringen av å ha fått sine synder tilgitt ble særlig i vekkelsens første tid så intens at en sterk uro bredte seg i forsamlingen når de troende bekjente sine synder for hverandre og fikk tilgivelse. På grunn av den nære forbindelse i luthersk teologi mellom syndstilgivelse og nattverd, førte vekkelsen til at antall nattverdgjester økte sterkt.
Misjonsvirksomhet rediger
De siste årene[når?] har de småførstefødte drevet misjon på Kolahalvøya og i Ingermanland i Russland. Retningen har også medlemmer i Amerikas forente stater.
Tidsskrift rediger
Den Læstadianske menighet har siden 1932 utgitt Sions Blad, som har redaksjon i Alta.
Litteratur rediger
Referanser rediger
- ^ a b c «Alta retningen». Nord-Troms Museum. Besøkt 5. desember 2022. «Alta-retningen (de «småførstefødte»): Med bakgrunn i uenighet i synet på samarbeid og organisering av de læstadianske forsamlinger i Amerika, oppsto det på 1930-tallet en diskusjon som førte til en splittelse på et møte i Oulu (Uleåborg) i Finland (1934). Et mindretall ble utstøtt og fikk av sin motpart tilnavnet «de småførstefødte».»