Småbarn

Et småbarn eller smårolling er vanligvis et barn i alderen 1 til 3 år, selv om definisjonene varierer. Barn inntil i 1 år regnes som spedbarn. Småbarnsårene er en tid med stor kognitiv, emosjonell og sosial utvikling.

Maleri fra 1892 av et spedbarn som lærer å gå. Å ta sine første uavhengige skritt, vanligvis i månedene etter første bursdag, blir ofte sett på som en av de viktigste milepælene i de første årene av et barns liv.

Småbarns utvikling skjer på en rekke overlappende områder, og det er rimelig enighet om hva disse områdene omfatter:

• Fysisk : Vekst eller økning i størrelse.
• Grovmotorikk: Kontroll på store muskler som gjør det mulig å gå, løpe, hoppe og klatre.
• Finmotorikk: Evnen til å kontrollere små muskler. Gjør det mulig for smårollingen å mate seg selv, tegne og manipulere gjenstander.
• Syn: Evnen til å først se nært og senere fjernt, og tolke det som sees.
• Hørsel og tale: Evne til å høre og motta informasjon og lytte (tolke), og evnen til å forstå og lære språk og bruke det til å kommunisere effektivt.
• Sosialt: Evne til å samhandle med verden gjennom å leke med andre, vente på tur og delta i fantasilek.

Selv om det grovt kan sies hva som er typisk er det betydelige forskjeller på hvor fort barn utvikler seg og likevel ansees å være innenfor "normal" utvikling. Det er imidlertid noen spesifikke milepæler som bør oppnås til visse aldre for å vokse og utvikle seg ordentlig. Utviklingen kan ta tid, og foreldre bør ikke bekymre seg for mye hvis et barn ligger bakpå i sin aldersgruppe. For tidlig fødsel eller sykdom i spedbarnsalderen kan også bremse et barns utvikling.

Nedenfor følger en grov oversikt over hva slags ferdigheter og egenskaper små barn kan forventes å ha utviklet på ulike punkter i løpet av småbarnsperioden. Sitater for informasjonen som er gitt er gitt her.

Utvikling	1 år	Månedene etter første bursdag	1.5 år (18 måneder)	2 år	2.5 år
Fysisk og motorisk	Tre ganger fødselsvekten Vokst til en høyde på 1.5 ganger fødselslengden Har hodeomkrets lik brystomkretsen Har 1 til 8 tenner Kan dra for å stå Går med hjelp eller alene Setter seg ned uten hjelp Slår to kloser sammem Blar gjennom sidene i en bok ved å bla mange sider om gangen Kan holde objekter mellom finger og tommelen Sover 8–10 timer om natten og tar 1–2 hvil om dagen	Går godt alene med bred gangart Kryper opp trapper Bygger med klosser Drikker fra kopp, bruker skje Liker å kaste gjenstander og plukke dem opp	Går sidelengs og bakover, løper godt, faller lett Går opp i trapper eller opp på møbler Skribler kraftig, prøver å tegne en rett linje Drikker godt fra en kopp, søler fortsatt med skje	Vekt cirka 11–13 kg Høyde cirka 80–82 cm Tenner: 12 melketenner (midlertidige) Grovmotorikken er ganske godt raffinert. Kan gå opp og ned trapper med begge føttene, ett trinn om gangen mens de holder i rekkverket Bygger tårn av fem kuber Velutviklet kontroll av skje Toalettrent på dagtid	Tenner: Fullt sett med 20 melketenner Redusert behov for lur
Intellektuelt og sosialt	Følger med på et objekt som beveger seg raskt Kan reagere på lyder Svarer på navnet sitt Forstår flere ord Kan si mamma, pappa og minst ett eller to andre ord Forstår enkle kommandoer Prøver å imitere dyrelyder Kobler navn med objekter Forstår at objekter fortsetter å eksistere, selv når de ikke kan sees (objektpermanens) Peker på objekter med pekefingeren Vinker ha det Kan bli knyttet til et leketøy eller en gjenstand Opplever separasjonsangst og kan klamre seg til foreldrene Kan foreta korte reiser bort fra foreldrene for å utforske i kjente omgivelser	Kan bruke 10-15 ord Sier "nei" (holofrase, altså ett ord for å uttrykke en hel situasjon) Indikerer når bleien er våt	Bruker fraser sammensatt av adjektiver og substantiv Begynner å få raserianfall Veldig ritualistisk, har favorittleke eller teppe Tommelsuging kan være på topp	Ordforråd på ca 350 ord Adlyder enkle kommandoer Hjelper å kle av seg selv og ta på enkle klær Viser tegn på økt autonomi og individualitet Deler ikke eiendeler - "alt er mitt"	Begynner å se seg selv som et separat individ, kan fortsatt se på andre barn som "objekter"

Tidlige milepæler og intelligens

Det har lenge vært kjent at markant sen oppnåelse av utviklingsmessige milepæler er relatert til intellektuelle eller fysiske funksjonshemminger. På den andre siden kan tidlig passering av utviklingsmilepæler generelt indikere et høyere nivå av intelligens. Eksperter har imidlertid frarådet å forhaste barn gjennom milepæler så lenge de når dem innenfor et normalt område.

Toaletttrening

En enkel potte brukes ofte for å lære små barn å gå på do på egenhånd

For at et barn er klart til å begynne toaletttrening bør det være fysiologisk og psykologisk i stand til det.

• Fysiologisk omfatter barnets evne til å kontrollere tissing og bæsjing, sitte oppreist og å gå.
• Psykologisk beredskap beskriver barnets motivasjon til å bli toaletttrent og deres evne til å forstå og følge instruksjoner.

Videre er prosessopplæring viktig samt foreldrerespons.

Sitte på huk

Små barn setter seg instinktivt på huk fra oppreist stilling som en kontinuerlig bevegelse når de vil senke seg til bakkenivå. 1- og 2-åringer kan ofte leke i en stabil hukstilling, med føttene bredt fra hverandre og uten av baken berører gulvet helt, selv om de i starten må holde fast i noe for å reise seg igjen.

Språk

Å snakke er den neste milepælen som foreldre vanligvis er klar over. Et småbarns første ord forekommer ofte rundt 12 måneder, men dette er bare et gjennomsnitt. Barnet vil da gradvis fortsette å øke vokabularet til rundt 18 måneders alder hvorpå språkferdighetene øker raskere. Det kan lære så mye som 7–9 nye ord om dagen. Rundt denne tiden kan småbarn vanligvis rundt 50 ord. Ved 21 måneder begynner småbarn å bruke to-ords setninger, som for eksempel "jeg gå" eller "mamma gi". Før de sovner går de ofte i en monolog kalt krybbeprat der de øver på samtaleferdigheter. I denne alderen blir barn svært dyktige til å formidle sine ønsker og behov til foreldrene på en verbal måte.

Følelser og selvbilde

Det er flere andre viktige milepæler som oppnås i denne tidsperioden som foreldre har en tendens til å ikke vektlegge like mye som det å gå og snakke. At barnet får muligheten til å peke ting det vill du skal se viser store psykologiske gevinster hos en smårolling. Dette skjer vanligvis før et barns første bursdag.^{[trenger referanse]}

Toåringer er kjent for å være trassige på grunn av sine raserianfall. Dette stadiet kan begynne så tidlig som 9 måneder gammelt, avhengig av barnet og miljøet. Småbarn har en tendens til å få raserianfall fordi de har veldig sterke følelser, men ikke vet hvordan de skal uttrykke seg slik eldre barn og voksne gjør. Umiddelbare årsaker kan inkludere fysiske faktorer som sult, ubehag og tretthet eller et barns ønske om å få større selvstendighet og kontroll over miljøet rundt seg. Småbarnet oppdager at de er et separat vesen fra foreldrene sine og tester sine grenser for å lære hvordan verden rundt dem fungerer. Selv om småbarnet er i sin utforskende fase er det også viktig å forstå at metodene foreldrene bruker for å kommunisere med småbarnet kan enten utløse et raserianfall eller roe situasjonen. Forskning har vist at foreldre som har opplevd mishandling, vold og relatert psykopatologi spesielt kan ha problemer med å reagere sensitivt og på en utviklingsmessig hensiktsmessig måte på småbarns raserianfall, og dermed kan dra nytte av kursing. I alderen mellom 2 til 5 år streber barnet etter uavhengighet, en prosess som gjentar seg i ungdomsårene.^{[trenger referanse]}

Selvbevissthet er en annen milepæl som hjelper foreldre å forstå hvordan en et småbarn reagerer. Rundt 18 måneders alder vil et barn begynne å gjenkjenne seg selv som et separat fysisk vesen med sine egne tanker og handlinger.^{[trenger referanse]} En forelder kan teste om denne milepælen er nådd ved å legge merke til om smårollingen gjenkjenner at refleksjonen deres i et speil faktisk er dem selv. En måte å teste dette på er rouge-testen: Å sette leppestift på barnets ansikt og vise dem sin egen refleksjon. Dersom barnet strekker seg mot sitt eget ansikt har barnet nådd denne viktige milepælen. Sammen med selverkjennelse kommer følelser av forlegenhet og stolthet som barnet ikke tidligere har opplevd.^{[trenger referanse]}

Se også

• Babytegn