Sluse, eller et sluseanlegg, er en innretning på en elv eller en kanal som gjør det mulig å heve og senke båter og andre vanngående fartøy fra ett vannivå til et annet, slik at forsering av høydedrag, stryk eller dammer kan gjøres uten lange omveier, tunneler eller akvedukter. Betegnelsen sluse stammer fra nederlandske sluiss i betydningen «lukke, stenge».[1]

Skip på vei inn i en trappesluse i Panamakanalen. En sluse består av et kammer og sluseporter.
Dataanimasjon

Virkemåte rediger

 
Prinsipp

I hver ende av en sluse er det en port. Når en båt skal oppover en elv eller kanal, seiler den inn i slusen i den nedre porten. Denne lukkes, og slusen fylles med vann fra det øvre vannivået. Når slusen er fylt, åpnes den øvre porten og båten kan seile ut på den andre siden. Tilsvarende for båter på vei ned, men da vil vannet i slusen tømmes ut på den siden som er lavest før den nedre porten åpnes. Slusekammeret fylles og tømmes gjennom i bunnen gjennom kulverter som er tilkoblet begge nivå i elven eller kanalen. Dette forhindrer at fartøyet settes i drift mot portene på grunn av strøm under fylling og tømming. Enkelte steder der stigningen er stor, bygges flere sluser sammen etter hverandre slik at de danner en trapp.

Et problem med sluser i kanaler er at de drenerer den øvre delen av kanalen når vann slippes ut i den nedre. Man må sørge for at kanalen etterfylles i samme rate som den tømmes. Ofte gjøres dette ved hjelp av elver, men andre steder pumpes vann fra den nedre delen av en sluse opp i den øvre. Enkelte sluser opererer ved at den sparer vannet som tømmes ut ved senking og pumper det inn igjen ved heving. Slike sluser forbruker knapt noe vann fra den øvre delen av kanalen.

Historie rediger

 
Ørje sluser i 1885

Dagens slusesystem antas å ha blitt oppfunnet i Europa i middelalderen. De tidligste slusene oppstod dog som et resultat av at man hadde demmet opp elver for at de skulle bli dype nok til båtfart. Elvene ville da bestå av forskjellige nivåer med dypt vann. Ved demningene måtte båtene heves eller senkes. Primitive slusesystem, brukt blant annet i Kina, bestod ganske enkelt av en port i demningen som ble åpnet en kort stund mens båten ble dratt motstrøms etter tau. Metoden var imidlertid farlig og mange båter gikk tapt i operasjonen på grunn av den sterke strømmen som oppstod når man åpnet portene.

Den første slusemodellen besto av en enkel luke i demningen som kunne åpnes og lukkes. Det gjorde at båter på vei nedstrøms kunne følge det brusende vannet, og båter på vei oppstrøms kunne, ofte ved hjelp av slepebåter fra kanalbreddene, taues opp de midlertidige strykene. Når båten hadde passert kunne luken raskt lukkes igjen. Slusen innebar stort sett en kontrollert og kort stryk, derfor var det ikke uvanlig at båter ble skadet eller sank i strømmen. Selv om de tidligere ble brukt i ganske stor grad, har de nå blitt utkonkurrert av mer moderne utforming. Dückerschleuse i Nord-Tyskland, som stammer fra 1300-tallet, er et typisk eksempel på slike sluser.[2]

For å unngå de voldsomme strømmene som oppstår når kun én sluseport brukes, ble det allerede i antikken påbegynt forsøk med sluser bestående av to adskilte sluseporter. Hvor disse modellene først ble produsert er ikke klart, men skriftlige dokumenter finnes fra 900-tallets Kina, og det er mulig at de ble brukt allerede i Romerriket.[2] Utviklingen etter dette har dreid seg om det samme prinsippet, og i de fleste tilfeller innebar å finpusse metodene for åpning og lukking av portene samt justering av vannflaten.

Sammen med slusene i den svenske Karl IXs kanal som knyttet sammen Hjälmaren med Mälaren regnes Lilla Edets sluse som en av de eldste i Sverige.[3] Den sto ferdig i 1607 og som førte eller brakte båttrafikken forbi en fire meter høy foss i Götaelven.[4] Den eldste finske slusen finnes i Mustio i Karis og ble trolig bygget i 1745.[5]

Kjente sluser rediger

Det er sluser en mengde steder i verden, blant annet i den eldgamle Keiserkanalen i Kina, i Panamakanalen, Volga, Göta kanal og kanalene i Storbritannia. Verdens største sluse er Kieldrecht slusen, eller også kjent som Deurgank Dock slusen fordi den går inn til Deurgank havneområde, Antwerpen i Belgia. Lengde 500 meter, bredde 68 meter og dybde 17,8 meter (26 på det dypeste), den har fire skyveporter. Både i lengde og totalt volum (lengde × bredde × forskjell i vannstand), er Kieldrecht Lock den største i verden.[6][7][8] I havneområde i Antwerpen finner man også verdens nest største sluse, Berendrecht.[9] Carrapatelo slusen i elven Douro, Portugal, er med sin høyde på 35 meter er den høyeste/dypeste i verden, og den er 85 meter lang og 12 meter bred.[10][11]

Norske sluseanlegg rediger

 
Vrangfoss sluser i Bandak–Norsjøkanalen

Det er også sluser flere steder i Norge:

  • Sootkanalen i Eidskog ble bygd som Norges første slusekanal i 1849 for frakt av tømmer motstrøms slik at tømmeret kunne komme over i Haldenvassdraget. Også flere andre sluser og kanaler ble bygd for å lette transporten i dette vassdraget.
  • I 1914 ble det anlagt to sluser i Straumen fra innsjøen Vråvatn i Kviteseid i Telemark. Dette gjorde det mulig å reise hele den 50 km lange strekningen fra Tveitsund sør i Nisser til Vråliosen nord i Vråvatn med båt. Veteranbåten «Fram» trafikkerer fortsatt denne strekningen med turister om sommeren.

Referanser rediger

  1. ^ «sluse», NAOB
  2. ^ a b «History of Canals», History World
  3. ^ Sveriges äldsta sluss, Vastsverige.com
  4. ^ «Göta älv», Ne.se
  5. ^ Finlands kanaler
  6. ^ «Deurganck dock lock». www.portofantwerp.com (engelsk). Besøkt 1. februar 2021. 
  7. ^ Belgien, Danmarks Ambassade. «Antwerpen Havn Bygger Verdens Største Sluse». Danmarks Ambassade Belgien (dansk). Arkivert fra originalen 7. februar 2021. Besøkt 1. februar 2021. 
  8. ^ «Kieldrecht lock, Belgium». Jan De Nul (engelsk). Besøkt 1. februar 2021. 
  9. ^ «The Largest Lock Systems in the World». WorldAtlas (engelsk). Besøkt 1. februar 2021. 
  10. ^ Portugal, ecoTours. «The 5 Dams of the Douro River. ecoTours Portugal Blog». www.ecotoursportugal.com (engelsk). Besøkt 1. februar 2021. 
  11. ^ «Video». 
  12. ^ «Brekke sluser - Europas høyeste sammenhengende slusetrapp». www.visitnorway.no (norsk). Besøkt 1. februar 2021. 

Se også rediger

Eksterne lenker rediger