Slektskapsseleksjon

Slektskapsseleksjon er en evolusjonær mekanisme som blir brukt som forklaring på hvordan altruisme kan oppstå evolusjonært. Prinsippet ble lansert av J. B. S. Haldane (1955), uttrykt matematisk av William D. Hamilton (1963), og fikk navnet kin selection i 1964 av John Maynard Smith.

Hovedpoenget med slektskapsseleksjon er såkalt inklusiv fitness, at det finnes flere måter enn formering en organisasme kan bruke for å spre genene sine til neste generasjon. Det er f.eks. rent statistisk 50 % sjanse for at en deler et gitt gen med en bror, en søster, en forelder eller eget avkom. Gener som får en organisme til å hjelpe slektninger å få avkom kan dermed spre seg indirekte.

Det klassiske eksemplet på slektskapsseleksjon er eusosiale insekter som maur og bier; insektsamfunn hvor sterile arbeidere jobber på spreng for å hjelpe moren (dronningen) å produsere flere søsken.

Hamilton-ligningen rediger

 

William D. Hamilton blir av mange regnet som slektskapsseleksjonens far på grunn av ligningen han stilte opp, som viser hvilke forhold som må til for at slektskapsseleksjon skal finne sted.

I denne ligningen er r den såkalte slektskapskoeffisienten, som forteller hvor sannsynlig det er at et gitt gen er å finne i slektningen en hjelper. Dette tallet er alltid mellom 0 og 1 – for helsøsken er det normalt 50 %, mens for halvsøsken er det 25 %. I Vepser, som er haplodiploide (hunnene har kromosomene sine i par som vanlige dyr, mens hannene er haploide og har bare en kopi av hvert) er helsøsken hele 75 %.

Variabelen B står for hvilken vinning slektninger får ut av tjenesten, målt i hvor mange flere avkom hjelpen vil føre til. Denne verdien baserer seg på regnestykker om forventet tall på avkom, og vil følgelig variere ut fra alder og kjønn; gutter vil favoriseres foran jenter fordi de i teorien kan gi oppgav til flere tusen ganger så mange barn, og unge vil favoriseres foran gamle fordi vil være fruktbare for et lengre tidsrom.

Til slutt står C for omkostningen hjelpen påfører organismen. Denne er også målt i tall på avkom.

Samlet forteller ligningen at sannsynligheten for slektskapsseleksjon øker når slektskapet er nært og når hjelpen gir slektningen en vesentlig større fordel enn ulempen hjelperen pådrar seg.

Litteratur rediger

  • Freeman, Scott & Herron, Jon C: Evolutionary analysis Pearson Education 2007
  • Giske, Jarl & Jacobsen, Per: Evolusjon og økologi – en innføring Fagbokforlaget 2007