Slaget ved Villinghausen
Slaget ved Villinghausen (eller Vellinghausen) ble utkjempet 15. og 16. juli 1761 mellom en stor fransk armé og en samlet prøyssisk-hannoveriansk-britiske armé ledet av hertug Ferdinand av Braunschweig.
To franske arméer, under to marskalker, Duc de Broglie og Prince de Soubise møtte opp i juli 1761 for å tvinge hertug Ferdinand av Braunschweig-Lüneburg ut av den viktige byen Lippstadt. De allierte prøyssisk-hannoveriansk-britiske styrkene satte linjene sine opp langs en rekke åser, med venstresiden fast ved elven Lippe (i nord) og Ahse sentralt. Den franske arméen rykket fram den 15. juli og troppene til Broglie i nord klarte å presse de tyske troppene under Wutginau. De britiske styrkene under Granby like sør for Wutginau holdt stillingen sin og det franske angrepet stoppet opp. Begge sidene fikk forsterkinger i løpet av natten og Ferdinand forsterket venstreflanken i større grad enn den høyre.[1]
Morgenen etter fortsatte Broglie angrepet mot den allierte venstreflanken, og ventet på at Soubise skulle angripe den svekkede høyreflanken. Soubise klarte bare å gjøre noen få mindre angrep til høyre, blant annet fordi begge de franske kommandantene hadde samme rang og derfor var motvillige til å ta ordre fra hverandre. Allierte forsterkinger under Wolff kom kort tid etter langs Lippe og gikk til angrep på den franske flanken. Dette stoppet angrepet til Brogliew og tvang mennene hans i retrett. Rundt middagstider var franskmennene i full tilbaketrekking og slaget var over.
.JPG)
Referanser rediger
- ^ Szabo s. 352
Kilder rediger
Litteratur rediger
- Szabo, Franz A.J. The Seven Years War in Europe, 1757-1763. Pearson, 2008.
- Franz A.J. The Seven Years War in Europe, 1757-1763. Pearson, 2008.