Slaget ved Tricameron
Slaget ved Tricameron fant sted 15. desember 533 mellom vandalene, ledet av kong Gelimer og hans bror Zano, og østromerske soldater ldet av Belisarius. Slaget står som den hendelsen som var avgjørende for Belisarius' erobring av vandalenes Afrika.
| Slaget ved Tricameron | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Justinian den stores gjenerobring av vesten | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Vandalene | Østromerriket | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Gelimer Zano† | Belisarius Johannes | ||||||
| Styrker | |||||||
| Ukjent | Ukjent | ||||||
| Tap | |||||||
| 800 døde, 2000 fanget | 50 | ||||||
Etter å ha blitt slått i slaget ved Ad Decimum flyktet Gelimer til Bulla Regis i Numidia. Han viste at han alene ikke sto noen sjanse til å gjeninnta hovedstaden Karthago, så han sendte bud på sin bror Zano som var på Sardinia for å ta hånd om et opprør der. Da han fikk høre nyhetene hjemmefra satte Zano straks kursen for Afrika. Da Zano og hans tropper ankom Bulla Regis tidlig i desember følt Gelimer at de var sterke nok til å forsøke å angripe Belisarius.
Belisarius hadde forsterket forsvarsverkene rundt Karthago, men fordi han ikke lenger kunne stole på sine leiesoldater - Gelimer hadde sendt spioner inn til byen for å bestikke leiesoldatene - valgte han å møte Gelimer på slagmarken, i stedet for å avvente et mulig forræderi under en beleiring.
De to hærene møtte hverandre utenfor Karthago, og det romerske kavaleriet angrep straks vandalene, før de trakk seg tilbake for å omgruppere for så igjen å angripe. Under det tredje kavaleriangrepet falt Zano, og som hadde hendt ved Ad Decimum mistet Gelimer nå motet etter å se sin andre bror dø. Gelimer flyktet slagmarken, og da hans soldater merket at deres konge hadde rømt dem oppsto fullt kaos i den vandalske hæren. Resultatet var at mange av vandalene ble slaktet ned av romerne mens de forsøkte å unnslippe til sikkerhet, mens tapene på romersk side var minimale. Procopius stadfestet at romerne mistet mindre enn femti mann den dagen.
Eksterne lenker rediger
|
(en) History of the Wars/Book IV#II – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |