Slaget ved Tara (980)
Slaget ved Tara fant sted i 980. På den ene siden sto en vikinghær fra Dublin med støtte av styrker fra Hebridene under ledelse av Olav Kvåran. Den andre siden ble ledet av Máel Sechnaill mac Domnaill. Hans styrke besto av irske tropper fra Míde, sannsynligvis med støtte av tropper fra Leinster og Ulster. Slaget endte med et knusende nederlag for vikingene fra Dublin.
Bakgrunn rediger
Dublin hadde gått fra å være en enkel norrøn bosetning, og nærmest bare et brohode for plyndringstokter, til å bli et maktsentrum i Irland. Byen framsto som et selvstendig kongedømme, som vekselvis var i krig eller allianse med de forskjellige irske regionale kongene. Dublin hadde i lengre tid vært i allianse med Leinster mot den sørlige grenen av Ui Neill-dynastiet i Meath. I 976 hadde denne alliansen med Leinster tatt slutt. Uten allierte innledet Olav Kvåran en offensiv mot Leinster og Ui Neill, og hadde framgang de første årene. Mange tror at Olav håpet å kunne utvide Dublins territorium, og etablere et kongedømme lik det som fantes i Jorvik (York) i England.
Slaget rediger
Olav Kvårans hær hadde i 980 trengt langt inn i Meath, og sto ved Tara. Tara var det symbolske senter for den irske kongemakten, ikke bare i provinsen Meath, men i hele Irland. Den kongen som hersket over Tara ble regnet som overkonge over hele landet. Det at slaget stod her, og at Dublinhæren hadde støtte fra Hebridene, tyder på at dette var en lenge planlagt hovedoffensiv som hadde til hensikt ramme selve hjertet i det Ui Neill-kontrollerte området.[1]
Detaljene rundt selve slaget er ikke kjent, vi vet ikke hvor mange menn som deltok på hver side eller nøyaktig hvor selve kamphandlingene fant sted. Men den nye lederen for Ui Neill, Máel Sechnaill, vant en knusende seier. Annalene beskriver det som «en grusom nedslaktning av de fremmede».[2]
Etterspill rediger
Olav Kvåran trakk seg tilbake til klosteret på øya Iona på nordvestkysten av Skottland, hvor han like etter døde. Dublinhærens nederlag åpnet veien for at Máel Sechnaill senere kunne beleire Dublin, og tvinge byen til å frigi alle irske slaver, oppgi sitt krav om å dominere Ui Neill-kontrollerte områder og å overlevere store verdier. Dublin var nå indirekte under Máel Sechnaills kontroll, til Olavs sønn Sigtrygg fikk kontroll over byen i 989
Litteratur rediger
- Annalene av de fire mesterne
- Donnchadh Ó Corraín, The Vikings & Ireland