Slaget ved Princeton

Slaget ved Princeton
Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen
Dato	3. januar 1777
Sted	Princeton, New Jersey; 40°19'48"N 74°40'30"V
Resultat	Amerikansk seier
	Stridende parter
USA	Storbritannia
	Kommandanter og ledere
George Washington	Charles Cornwallis; Charles Mawhood
	Styrker
1400	1200
	Tap
30 døde; 75 sårede	60 døde; 150 sårede; 244 tatt til fange

Slaget ved Princeton var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som ble utkjempet nær Princeton i New Jersey den 3. januar 1777.

Den amerikanske uavhengighetskrigen
Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine

Felttogene i New York og New Jersey, 1776–77
Long Island – Kips Bay – Harlem Heights – Pells Point – White Plains - Fort Washington – Trenton 1 – Trenton 2 – Princeton – Forsyningskrigen – Bound Brook

Opptakt rediger

Etter en overraskende seier i slaget ved Trenton tidlig om morgenen den 26. desember 1776 forventet general George Washington og hans krigsråd i den kontinentale armé et tungt britisk mottangrep. Washington og hans råd bestemte seg for å møte dette angrepet i Trenton. 30. desember krysset han over Delaware–elva inn i New Jersey igjen, samlet sine styrker på et høyereliggende område sør for Trenton, på den andre siden av en liten elv som rant gjennom sentrum kalt Assunpink Creek.

Generalløytnant Charles Cornwallis etterlot 1400 britiske soldater under oberstløytnant Charles Mawhood i Princeton da han rykket frem mot Trenton. 2. januar 1777 endte den dagslange marsjen da den større britiske arméen møtte Washingtons hær. Små grupper av amerikanske soldater lyktes i å forsinke Cornwallis sin fremrykning fra Princeton til Trenton, men de britiske styrkene ankom i full styrke sent på ettermiddagen. Arméene stod mot hverandre på 200 meters avstand, bare med den lille elva og broen mellom seg.

Cornwallis beordret angrep. Washingtons side åpnet ild med rifler og kanoner og britene led tunge tap etter intense kamper. Amerikanerne holdt broen, mørket falt på og Cornwallis trakk seg tilbake. Hundrevis av britiske soldater trakk seg tilbake fra broen, og det andre slaget ved Trenton var over. Den natten satte Washingtons hær opp leirbål før de stille trakk seg ut etter midnatt mens Cornwallis sov uten å ane uråd. Cornwallis satte ikke ut nok speidere til å oppdage bevegelsene til Washingtons hær.

Slaget rediger

General Hugh Mercer dør i Slaget ved Princeton 3. januar 1777. George Washington til hest. Maleri av John Trumbull (1756-1843).

I løpet av natten marsjerte hæren mot Princeton til de nådde Quaker Bridge over Stony Brook, rundt 10 km sør for byen. Broen var ikke sterk nok til å tåle tyngden av hærens kanoner og ammunisjonsvogner, derfor ble en annen bro raskt bygget. Mens dette pågikk, omfordelte Washington sin hær og delte den i to deler, den mindre venstre flanken under general Nathan Greene og den større høyre flanken under general John Sullivan. Washington hadde tenkt å angripe Princeton før daggry, men solen gikk opp før han rakk det.

Greenes oppgave var å rykke frem til hovedveien mellom Princeton og Trenton for å stoppe trafikken og ødelegge broen over Stony Brook. Sullivans avdeling, hovedangrepsstyrken, beveget seg mot baksiden av Princeton College. Britene var kjent for å ha stasjonert poster på veiene mot nord, øst og vest, men en forlatt vei gikk inn i byen fra vest som Sullivan tok.

Før Greenes avdeling nådde veien møtte den en kolonne av britiske soldater under oberstløytnant Charles Mawhood. Britene hadde marsjert fra Princeton til Trenton, men da de så amerikanernes fremfykning, snudde de. De to avdelingene møttes i en åker og utkjempet en blodig trefning. Da Mawhood beordret et angrep med bajonetter, begynte Greenes fremste styrker, ledet av generalen Hugh Mercer fra Virginia, å trekke seg tilbake i forvirring. General Mercer ble såret, men nektet å overgi seg. Da han forsøkte å angripe fienden med sitt sverd, ble han stukket med bajonett til britene trodde han var død. Han døde først ni dager senere. Oberst John haslet fra Delaware erstattet general Mercer, men ble skutt i hodet.

Med sine ledere døde og døende, begynte Mercers brigade å bryte sammen og løpe tilbake til linjene til resten av Greenes avdeling som ankom for å støtte dem. De ble ledet av general John Cadwalader og hadde med seg artilleristøtte.

I dette øyeblikket dukket George Washington opp på slagmarken og samlet sine menn. Han red på en hvit hest og ledet sine styrker direkte inn i kampen, bare noen meter fra de britiske linjene. Under tung beskytning brøt de britiske linjene sammen og trakk seg tilbake med Washington etter seg i forfølgelse.

Mens Greenes avdelingen kjempet i åkeren, begynte Sullivans avdeling å angripe de britiske styrkene i Princeton. Britene hadde forberedt et antall defensive posisjoner, og da hver av dem var tatt eller omringet på flankene av amerikanerne, trakk styrkene seg tilbake til et annet festningsverk. Men etter en kort kamp, ble de britiske soldatene omringet. De kunne ikke lenger gjøre motstand og trakk seg tilbake eller overgav seg.

Etterspill rediger

I Trenton våknet Cornwallis og hans menn til lyden av kanonskudd som kom bakfra deres posisjon. Cornwallis og hans hær skyndte seg tilbake til Princeton, men Washingtons baktropp hadde klart å skade broen over Stony Brook, og amerikanske snikskyttere forsinket Cornwallis sin hær. Den utmattede amerikanske hæren slapp unna og marsjerte til Somerset Court House (nå Millstone), hvor de tilbrakte natten. Da hovedstyrken til slutt ankom Princeton senere på dagen, ble de ikke værende, men fortsatte raskt mot New Brunswick.

Etter slaget ved Princeton, oppgav Cornwallis mange av sine poster i New Jersey og beordret at hæren skulle trekke seg tilbake til New Brunswick. Seieren ved Princeston styrket moralen til den kontinentale arméen. 8000 nye rekrutter sluttet seg til hæren.

Slagmarken ligger sør for Princeton og er nå Princeton Battlefield State Park.