Slaget ved Methven

Slaget ved Methven skjedde ved Methven i Skottland i 1306 i løpet av den skotske uavhengighetskrigen.

Slaget ved Methven
Konflikt: Den skotske uavhengighetskrigen
Dato 19. juni 1306 Sted Methven 56°25'12,50"N 3°34'55,24"V Resultat engelsk seier
Stridende parter
Skottland	England
Kommandanter og ledere
Robert I av Skottland	Aymer de Valence, 2. jarl av Pembroke
Styrker
Ca. 4 500	Ca. 3 000
Tap
3 000+	Ubetydelig

Bakgrunn

Til tross for pavens bannlysing av den skotske kongen, Robert I (Robert Bruce) for drapet på John Comyn i kirken i Dumfries i februar 1306, ble han kronet som skottenes konge på kroningsstedet Scone Abbey den 25. mars 1306. Kong Edvard I av England reagerte med å sende en hæravdeling på 3 000 kavalerister, under det fryktelige dragebanneret, for å fange Bruce og slå ned enhver som støttet ham.

Slaget

Perth ble erobret av engelskmennene i midten av juni og Bruce bestemte seg for å gjenerobre byen med 4500 mann han hadde mønstret siden kroningen. Hærstyrken nådde bymurene den 18. juni, men aksepterte Aymer de Valence, 2. jarl av Pembroke, forslag om å utsette slaget til neste dag. Den skotske hærstyrken slo seg ned og bygde leir for natten noen få mil vest for Perth ved Methven.

I løpet av natten angrep engelskmennene overraskende, og i brudd med «avtalen», den skotske leiren. I kaoset og blodbadet som oppsto var det kun et par hundre skotter som greide å flykte med livet i behold.

Etterspill

Ledet av noen munker sendt av abbed Maurice av klosteret i Inchaffray flyktet Bruce og hans lille gruppe av tilhengere vestover. De ble jaktet på av soldatene til John Macdonald, sønn av lorden av Agyll og Lorn, arvefiender av Bruce-familien. Etter å ha greid å rømme ut til de ytterste vestlige øyene i Skottland tilbrakte Bruce og hans nærmeste venner vinteren der før han om våren atter kom tilbake til det skotske fastlandet for å fortsette kampen for den skotske uavhengighetskrigen til tross for det knusende nederlaget ved Methven.