Slaget ved Medway
- For slaget ved Medway under den andre anglo-nederlandske krig, se Raidet ved Medway.
Slaget ved Medway sto ved elven Medway i Kent, England i år 43. Det ble utkjempet mellom invaderende romerske styrker og keltiske forsvarere.
| Slaget ved Medway | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Den romerske invasjonen av Britannia | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Romerriket | Keltere | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Lelius Hamo | Togodumnus, Caratacus og Arvivargus | ||||||
| Styrker | |||||||
| Ukjent, opptil fire legioner | Ukjent | ||||||
| Tap | |||||||
| Ukjent | Ukjent, Togodumnus falt | ||||||
Slaget var den første store trefning under keiser Claudius invasjon av De britiske øyer. Keiseren hadde brukt krigen mellom atrebatene og catuvellaunerne som påskudd for å invadere, og catuvellaunernes ledere Togodumnus og Caratacus, samt deres bror Arvirargus, ledet en stor styrke sørover for å møte romerne. De romerske styrkene bestå av fire legioner og støttetropper; det er usikkert hvor mange som ble satt inn i slaget.
I begynnelsen hadde kelterne overtaket, og presset romerne tilbake mot skipene. Men romernes kommandant Lelius Hamo kom seg fram til Togodumnus og påførte ham banesår, noe om svekket den keltiske disiplinen. Arvirargus tok over kongemakten umiddelbart, men romerne fikk overtaket og seiret.
Etter slaget flyktet Caratacus for å fortsette motstanden, mens Arvirargus anerkjente romernes styre av provinsen Britannia.