Wikipedia

Slaget ved Leal

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Slaget ved Leal (estisk: Lihula lahing) hendte på sensommeren året 1220 der svenskene led et nederlag mot en estisk hær fra Øsel. Hendelsen som er datert til den 8. august, er nedskrevet i både Henrik av Livlands krønike (1224) og Livlands eldre rimkrønike (slutten av 1200-tallet).

Dette hendte i etterkant av et svensk korstog ledet av kong Johan Sverkersson som gjengjeldelse for estiske røvertokter omkring traktene ved innsjøen Mälaren, omtalt i svenske beretninger som «hedninger från öster». Svenskene samlet en stor hær som for over havet til Rotalia (Wiek), den vestlige delen av Estland mellom Rigabukta og Finskebukta der de tok den gamle borgen Leal som ble gjort om til hovedkvarteret for den svenske hæren. Ekspedisjonen til Wiek i Estland hadde også maktpolitiske motivasjoner i tillegg til straff og korstog mot hedninger. Svenskene støtte ikke på motstand og trodde derfor at all motstandsvilje i forveien var blitt knust av de danske og tyske korsfarerne.

Kong Johan Sverkersson dro hjem etter å ha innsatt en sterk garnison i festningen Leal under ledelse av jarl Karl den døve og kongens kansler, Linköpingsbiskopen Karl Magnusson med over 500 mann. Men om morgen en augustdag kom en sterk flåte fra Øsel til Rotalia med en hær av krigsvante øselboere som omringet festningen og satt den under beleiring. Svenskene foretok et utfall, men de ble overmannet av de øselboerne som var overlegne i antall. Senere inntok de og satte festningen i brann hvoretter hele garnisonen ble slaktet til siste mann. Av de fem hundre svenskene hadde bare et fåtall kommet seg vekk med livet i behold til Reval.

Men korsfarerne som hadde vært rystet over massakren ved Leal, undersøkte omstendighetene nærmere og det viste seg at de lokale beboerne i Rotalia hadde samarbeidet med øselboerne. Dette ble meget hardt straffet av både danskene og tyskerne som inntok området og underla det plyndring og herjing. I et slag ved Suntaken vant de tyske korsfarerne som drepte 500 estere. Rotalia ble et lovløst område i mange år framover.

Kilder rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slaget_ved_Leal&oldid=21763853»