Slaget ved Kullen 1428

Slaget ved Kullen mellom Kalmarunionen og vitaliebrødrene fant sted ved Kullen i Skåne i juli 1428. Det ble utkjempet etter beleiringsslaget om København våren og sommeren 1428. Beleiringsslaget hadde mislyktes for hanseaterflåten, som gikk i oppløsning. Erik av Pommern, konge i unionen av Norge, Sverige og Danmark, rustet så ut og førte 28. juli en flåte på syv storskip med 700-900 væpnede menn og 500 sjømenn i Øresund.

Slaget ved Kullen 1428
Konflikt: Krigen om Slesvig 1410-1435
Dato28. juli 1428
StedVed Kullen i Skåne nord for Øresund
ResultatKalmarunionen/dansk seier
Stridende parter
KalmarunionenVitaliebrødrene
Kommandanter og ledere
Kong Erik av PommernUkjent
Styrker
7 storskip med 1 400 mann7 skip og 23 snekker/snicker med 500 til 1 000 mann
Tap
Små7 skip med mers og 3 snekker/snicker med 500 mann

Forspillet rediger

Den 28. juli seilte den kongelige eskadren ut av Øresund. Den møtte motvind og måtte søke til Kullen på Skånekysten nord for Øresund. Den store hanseaterflåten lå sør for Øresund. Det ble holdt konferanse mellom de allierte i hanseaterflåten, der grev Gerhard av Schauenberg ønsket å vende tilbake til Flensburg for å gjenta beleiringen fra året før. Hanseatene ville til Öland for å plyndre. vitaliebrødrene hadde til hensikt å seile gjennom Øresund til Norge for et plyndringstokt. Med disse ulike interessene delte flåten seg i to. Vitaliebrødrene reiste nordover. Greven satte kurs vestover med store deler av flåten, som underveis kom ut for storm og ble spredt.

Vitaliebrødrene visste at sjøforsvaret av Norge ikke var godt nok til å forhindre strandhogg. Det var derfor fristende for dem med et fremstøt mot nord, der mulighet for krigsbytte var stor. De var likevel uvitende om at kong Erik av Pommern hadde dratt nordover. Hanseatene, som var kjent med denne kongelige eskadren ved Kullen, hadde ikke underrettet dem.

Slaget rediger

Så snart den kongelige eskadren observerte vitaliebrødrenes eskadre på vei ut av Øresund, seilte Erik av Pommern straks etter for å ta opp forfølgelse. Vitaliebrødrene oppdaget storskipene for sent. Først prøvde de å flykte, men ble tatt igjen av de danske skipene. Kampen var kort, vitaliebrødrene foretrakk å overgi seg, selv om dødsdom ventet i kongens rett. Syv skip med mastplattformer eller mers på toppen av stormasten og tre snekker ble tatt av kongens menn. Rundt 500 ble trolig tatt til fange. Erik av Pommern innlemmet de erobrede skipene inn i egne flåte.

Etterspillet rediger

I Medeltidens Svenska Krig er det hevdet at vitaliebrødrene hadde plyndret i Norge. Det var i virkeligheten to sjøtog mot Norge dette året, et om våren, det annet på sensommeren ble stoppet ved Kullen av Erik av Pommern. Dette motiverte i stedet vitaliebrødrene til å forberede et tredje sjøtog, som skulle finne sted ganske tidlig det neste året.

Etter seieren i slaget ved København 1427, beleiringsslaget om København i 1428 og seieren ved Kullen behersket Erik av Pommern Østersjøen sensommeren og høsten 1428. De allierte besluttet seg for å angripe på land mot danske besittelser i Slesvig og Jylland.

Fra Sverige kom Axel Pedersson med åtti skip, som kan ha vært leidangsfartøyer med 2 000 mann, hvorav 400 væpnede. Skipene seilte rundt omkring i den vestlige del av Østersjøen der de lammet all hanseatisk sjøfart.

Kilder rediger