Slaget ved Gavere

Slaget ved Gavere ble utkjempet 23. juli 1453 mellom militsstyrker fra Flanderns største by, Gent, og Filip den gode. Slaget er det største flamske nederlaget noensinne. Militsstyrkene ble påført et knusende nederlag og mistet rundt 15 000 mann.

Slaget ved Gavere
Konflikt: Gent-oppstanden 1447-1453
Dato 23. juli 1453 Sted Gavere ved Semmerzake 50°56'N 3°39'Ø Resultat Avgjørende seier for Burgund
Stridende parter
Bykommunen Gent	Burgund hertugdømmet
Kommandanter og ledere
Ukjent.	Filip den gode av Burgund
Styrker
Ukjent, sagt til å være på 30 000 mann.	Ukjent, sagt til å være på 30 000 mann.
Tap
Ukjent, men stort - fra 10 000 til 16 000 falne.	Ukjent.

Bakgrunnen

Krigen mellom Gent og Burgund har blitt omtalt under mange navn, men den meste passende kan være Saltkrigen.^{[trenger referanse]} I 1447 ønsket greven av Flandern, som også var hertug av Burgund, Filip den gode, å innføre en avgift på salt i Flandern. Ettersom flere byer, blant andre Brugge, allerede hadde innført saltavgifter, regnet Filip med at også Gent ville innrette seg. Storrådet i bykommunen Gent nektet imidlertid, til tross for at dekanusene ville akseptere Filip den godes beslutning. Filip så på storrådets holdning som oppvigleri, og blandet seg inn i valgprosessen da øvrighetstyret i Gent skulle fornyes. I 1449 tilspisset konflikten seg slik at nyvalg måtte til, ettersom hertugen satte de ulike organer i bykommunen opp mot hverandre i et forsøk på å få viljen sin gjennom.

Underveis skjønte man at hertugen i virkeligheten ville redusere bykommunens myndighetsutøvelse og makt og deretter bevisst utløse et opprør.^{[trenger referanse]} 4. juni 1451 innkalte han rådmennene til et møte og deretter avskjediget han dem. Dette var i strid med tidligere bestemmelser og i desember 1451 ble det opprør i byen. Borgerne hadde vært tålmodige i lang tid, men kunne ikke lenger tåle provokasjonene fra ertugen. Krigen var et faktum i januar 1452 da militsstyrker kledt i hvitt, såkalte «Witte Kaproenen», gikk ut i gatene. Hertugen innførte som svar en embargo og lot alle gentenarer i sine egne områder arrestere.

Forspillet til slaget

Gent fant ellers i Flandern liten støtte ettersom byen gjennom tidligere maktmisbruk i lang tid hadde høstet stor misnøye i området. Flandern fryktet den mektige byen. Gent ble dessuten utsatt for vellykket negativ propaganda fra hertugens side. Det ble ikke bedre da de radikale lederne i byen, oppviste en ekstrem revolusjonær glød som blnat annet gav seg utslag i indre utrenskninger, som for eksempel da tre kapteiner ble henrettet «for å ikke være nok revolusjonære».^{[trenger referanse]} Byen fikk et pusterom da Charles 7. av Frankrike tvang sin vasall Filip den gode til våpenhvile 19. juli 1452, men støtten fra Frankrike opphørte da Gent avslo et fredstilbud i september 1452.^{[trenger referanse]} Filip kunne dermed forberede seg på mottiltak.

I juni 1453 rustet Filip den gode en hær som det ble sagt besto av 30 000 mann fra Burgund, Artois, Picardie og Flandern. Dette var muligens en overdrivelse ettersom en burgundisk hær på Filip den godes tid sjelden var mer enn 10 000 mann. 6 500 ser ut til å ha vært et gjennomsnittlig styrkenivå.^{[trenger referanse]} Hertugen rykket fram til Gavere 16. juli 1453 og beleiret et fort der 50 gentenarer og 16 engelskmenn under John Fox holdt til. Noen få på fortet klarte å kom seg ut og fikk varslet Gent om beleiringen, men om morgenen den 23. juli hadde hertugen tatt fortet. Samtlige av forsvarerne ble uten nåde hengt. Denne udåden var karakterisk for krigen siden Filip den gode bevisst ønsket å forverre konflikten.^{[trenger referanse]} De radikale på sin side svarte på samme vis. Like etterpå fikk hertugen vite at en stor hær var på vei fra Gent.

Slagoppstillingen

Den burgundiske hæren stilte seg opp i slagorden mellom skogholt og i buskas. På denne måten skjulte man hoveddelen av hæren og reservene til hest for gentenarsk speidere. Bare en mindre avantgarde på 1 000 mann, inkludert batterier med lettere feltskyts, var synlige. Foran hæren hadde man plassert kunstige hindringer som gjorde det mulig for både store ridende styrker og fotfolk å rykke fram og tilbake, for på den måten å lokke til seg gentenarene.^{[trenger referanse]}

Artilleriet var på dette tidspunktet i militærhistorien utviklet til ny perfeksjon.^{[trenger referanse]} Man disponerte lavtliggende serpentiner av mindre kaliber, større veuglairer på tohjuls lavetter av mer robust type og flerrørs ribaudequin-feltskyts på lavetter med hjul som gjorde at de var lette å flytte. Flandern lå langt fremme i denne teknologiske utviklingen og bruk av feltskyts i senmiddelalderen,^{[trenger referanse]} så begge parter hadde godt ordnete og organiserte artillerivåpen til disposisjon. Artilleriet spilte derfor en viktigere rolle ved Gavere enn i tidligere slag.^{[trenger referanse]}

Artilleritaktikken i senmiddelalderen var enkel: man satte de fremste batterier i front (stort sett serpentiner og ribaudequiner som var velegnete antipersonellvåpen) sammen med avantgarden eller mellom bataljonene. Det hendte at man rullet fram kanonene i takt med avansementet slik at motstandernes rekker kunne beskytes på kloss hold. Men ildhastigheten var så lav at de ofte måtte ha beskyttelse eller rett og sett graves ned for å ikke bli tatt i motangrep.

Gentenarene marsjerte i kolonner til Gavere og omgrupperte seg ved elven Mattered. Hæren ble stilt opp i en stor falankslikende firkant av pikenerer med mindre rytteravdelinger på fløyene. På fløyene var også engelske langbueskyttere plassert sammen med artillerister. (I dette slaget sto det engelske langbueskyttere i begge hærer.) I front satte man feltskytsene med brutte linjer av vogner og store skjold foran.^{[trenger referanse]}

Begge hærene hadde mer eller mindre forskanset seg. Hertugen hadde gjort det for å kunne kjøre fram et overraskelsesangrep, mens gentenarene på grunnlag av tidligere erfaringer laget forskansinger for å avverge farlige kavaleriangrep og omgående flankebevegelser.^{[trenger referanse]}

Slaget

Gentenarene brukte tre timer i sommervarme på å stille seg opp i sin formasjon, klare til kamp beskyttet av artilleriet. Burgunderne hadde ikke latt dem hvile under oppstillingsmanøvrene; de hadde utført tre angrep med avantgarden gjentagne retretter. Da gentenarene rykket fram trodde de oppriktig at de kunne drive vekk den mindre burgundiske hæren, men hertugen svarte på angrepet. Han lot Jacques av Luxembourg rykke fram med langbueskyttere og pansrede menn til fots fra sin venstre flanke og inn mot Gent-styrkens høyre flanke.^{[trenger referanse]}

Under tung beskytning av tusenvis av piler ble Gents høyre fløy desimert. Like etterpå rykket batteriene framover med både lette feltskyts og bærebare skytevåpen i sentrum. Artilleristene skjøt inn i de tette rekkene av pikenerer slik at pansrede soldater kunne storme inn i de bresjene som ble slått i slaglinjen. Men gentenarene vek ikke og kjempet helt til hertugen selv gikk inn i slaget med kavallerireservene.^{[trenger referanse]}

På gentenarenes venstre flanke stormet kavaleristyrkene av profesjonelle pansrede krigere, både riddere og lansener som var betalte pansrede ryttere, inn i bresjer skapt av langbueskytterne. Under de rasende kampene ble hertugens hest stukket ned slik at Filip den gode falt i bakken og ble såret. En bannerbærer og flere riddere fikk reddet den sårete hertugen, men banneret gikk tapt, noe hertugen tok ille opp senere.^{[trenger referanse]}

På dette tidspunktet spilte en tilfeldighet inn i utviklingen av slaget. Et kruttlager på gentenarsk side lå utsatt til og en tilfeldig^{[trenger referanse]} brannpil traff tønner med krutt som lå lagret i vogner bak feltskytsene. Resulttatet ble en voldsom eksplosjon. Sjokket skal ha vært så stort at det brøt ut panikk i de bakerste rekkene hos genetenarene noe som førte til flukt mellom brennende vogner. Hertugens kavalerister kunne dermed trenge seg inn i midten av falanksen og drive restene av den bakover – mot elven Mattered.^{[trenger referanse]}

Katastrofen for Gent-millitsen kunne ha blitt enda større om det ikke hadde vært for Cornelius Sneysens som med 800 til 1 000 mann greide å forhindre burgunderne i å følge etter. Sneysens og hans menn trakk seg inn på en landtunge mot elven Schelde ved Moelenhoek og avverget videre forfølgelse. De betalte en høy pris, for ingen av disse 800 til 1 000 overlevde burgundernes angrep.^{[trenger referanse]}

Tap

Det hersker stor usikkerhet om hvor mange som deltok i slaget og hvor mange som falt. Men det var en stor katastrofe for Gent, tusener druknet i elven Mattered og soldatene i de fremste styrkene ble nedkjempet til siste mann. Det er anslått at 10 000 eller 16 000 av gentenarene falt. Det er dessuten hevdet at en hel tidel eller mer av befolkningen i Gent – som trolig var på rundt 60 000 – ble slaktet av Filip den gode.^{[trenger referanse]} Tapene burgunderne led forblir ukjent.

Etterspill

Filip den gode spurte en lokalkjent om å føre hæren til Gent, men han ble bevisst^{[trenger referanse]} vilje ledet tilbake til Gavere slik at genetenarene fikk tid til å få forsvaret rundt Gent på plass. Gent hadde uansett ikke annet valg enn å overgi seg og måtte gå med på ydmykende betingelser. Alle rådmennene måtte kle seg nakne og bare iført hvite skjorter underkaste seg hertugens opåfunn. Deretter ble det sluttet fred. Gent måtte betale en bot på 840 000 pund og fram til 1457 var all handel forbudt. På hertugens befaling måtte byen og dens borgere gjøre seg fortjent til hans tilgivelse.^{[trenger referanse]}

Filip den gode hadde klart med å knuse Gents enestående posisjon i Flandern. Ironisk nok frafalt han kravet om saltavgift idet han fikk andre inntektskilder – som utpressning av Gent som i tillegg til boten måtte betale nye avgifter. Dette ødela byens økonomi for et helt tiår framover. Denne type atferd var med på å gjøre Burgund-perioden (1384–1477) i Flandern til en mørketid.^{[trenger referanse]}

Kilder

Artikkelen er basert på to nettsider på nederlandsk:

• «Gemeente Gavere – Erfgoed – Slag bij Gavere»
• «De slag van Gavere – 1453»
  

samt bøkene:

• David Nicholas, 'Medieval Flanders, ISBN 0-582-01678-9
• Nicholas Michael, Armies of Medieval Burgundy 1364-1477 ISBN 0-85045-518-9