Slaget ved Friedlingen
Slaget ved Friedlingen ble utkjempet i 1702 mellom Frankrike og Det tysk-romerske riket. Keiserstyrkene var ledet av markgreve Ludvig Vilhelm av Baden-Baden, mens franskmennene var ledet av Claude Louis Hector de Villars. Franskmennene gikk av med seieren.
| Slaget ved Friedlingen | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Den spanske arvefølgekrigen | |||||||
 Kart over slaget ved Friedlingen; fransk = gul; keiserarmeen = rød; nord er til høyre | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Frankrike[1] | .svg){kind=small} Det tysk-romerske rike | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Claude Louis Hector de Villars | Ludvig Vilhelm av Baden-Baden | ||||||
| Styrker | |||||||
| 17 000 mann,[2]33 kanoner | 14 000 mann[2] | ||||||
| Tap | |||||||
| 1 703 drepte, 2 601 skadde | 3 000 drepte, 742 skadde | ||||||
Opptakt rediger
Franskmennene prøvde å øke makten sin på østsiden av elven Rhinen. Høsten 1702 fikk Villars ordre fra Ludvig XIV om å gå til angrep på Schwaben. De franske styrkene trengte å slå seg sammen med sine allierte i Bayern og måte slå keiseren sine styrker som stod mellom dem.
Slaget rediger
Franskmennene krysset Rhinen ved Weil am Rhein, like nord for Basel den 14. oktober 1702. Villars gikk til angrep på keiserarmeen ved Friedlingen.[3] Den framtidige feltmarskalken Ludvig Vilhelm satte armeen sin i skyttergraver og klarte å holde franskmennene unna en tid. Han trakk seg så tilbake i god orden mot nord.
Ettervirkning rediger
Det var en pyrrhosseier for Villars. Franskmennene tapte 1 703 mann som døde og 2 601 som ble skadet, mens keiserarmen tapte 3 000 mann, mens 742 ble skadet. Villars ble også hindret fra å slå seg sammen med bayerne.[4]
Landsbyene på østsiden av Rhinen ble hardt rammet, særleg Weil am Rhein.
Referanser rediger
- ^ George Ripley, Charles Anderson Dana, The American Cyclopaedia, New York, 1874, s. 250, "...the standard of France was white, sprinkled with golden fleur de lis...". *«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. januar 2008. Besøkt 9. oktober 2007. The original Banner of France was strewn with fleurs-de-lis. *[1][død lenke]:on the reverse of this plate it says: "Le pavillon royal était véritablement le drapeau national au dix-huitième siecle...Vue du chateau d'arrière d'un vaisseau de guerre de haut rang portant le pavillon royal (blanc, avec les armes de France)."«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. oktober 2011. Besøkt 24. november 2011. from the 1911 Encyclopædia Britannica: "The oriflamme and the Chape de St Martin were succeeded at the end of the 16th century, when Henry III., the last of the Huset Valois, came to the throne, by the white standard powdered with fleurs-de-lis. This in turn gave place to the famous tricolour."
- ^ a b Lynn (1999), s. 276.
- ^ i dag en forstad til Weil am Rhein
- ^ «The Spanish Succession 1702». Arkivert fra originalen 21. juni 2020. Besøkt 21. mai 2011.
Kilder rediger
- Lynn, John A. (1999), The Wars of Louis XIV 1667-1714, Longman,
Eksterne lenker rediger
- Villars skriv om slaget ved Friedlingen Arkivert 14. juli 2006 hos Wayback Machine.