Slaget om Tammerfors
Slaget om Tammerfors var det avgjørende slaget i den finske borgerkrigen, selve hovedslaget pågikk i dagene 3.-5. april 1918. Slaget er betraktet som vendepunktet i borgerkrigen og sikret at De hvite gikk seirende ut av denne. Men deler av byen Tammerfors ble skadet av de intense gatekampene.
Slaget om Tammerfors | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den finske borgerkrigen | |||||||
De hvite vant det avgjørende slaget om Tammerfors, men byen ble lagt i ruiner | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
De hvite | De røde Russiske SFSR | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Carl Gustaf Mannerheim | Hugo Salmela Ali Aaltonen Kustaa Salminen | ||||||
Styrker | |||||||
13 000 soldater, hvorav noen hundre svenske frivillige | 15 000 soldater | ||||||
Tap | |||||||
700 drept i kamp 2 000 sårede | 2 000 drept 2 000 sårede 11 000 fanger |
Carl Gustaf Mannerheim innledet hovedangrepet mot Tammerfors 3. april 1918 mot De røde styrkene, ledet av Hugo Salmela. Dette slaget ble det første i Norden som ble utkjempet i en industriby.
Etter tre dager var slaget over og De hvite hadde seiret over De røde forsvarerne. Slaget hadde imidlertid krevet 2 000 døde og rundt 2 000 sårede på den røde siden, mens De hvites tap var på 700 døde og ytterligere 2 000 sårede. Rundt 11 000 røde soldater ble tatt som krigsfanger.