Slaget om Malaya ble satt i gang 8. desember 1941, rett etter angrepet på Pearl Harbor. Den japanske 25. armé invaderte Britisk Malaya fra Fransk Indokina og Thailand. Japan startet også strategisk bombing av Singapore.

Japanske tropper i Kuala Lumpur

Den japanske invasjonen møtte motstand i det nordlige Malaya av det indiske III korps og flere britiske bataljoner. Den japanske 25. armé var tallmessig underlegen, men kompenserte det ved å konsentrere sine styrker. De japanske styrkene var overlegne i bruk av flystøtte ved angrep, panserstyrker, koordinering og hadde krigserfaring fra kampene i Kina. Det japanske flyvåpenet var også tallmessig underlegne, men overlegne kampfly som A6M Zero gjorde at japanerne fikk herredømme i luften. De allierte styrkene hadde ikke stridsvogner, noe som ga de en vesentlig dårligere posisjon.

I løpet av høsten 1941 forsterket Storbritannia forsvaret av Malaya med slagskipet HMS «Prince of Wales» og slagkrysseren HMS «Repulse» og fire jagere, benevnt «Styrke Z». De to store fartøyene ble raskt senket av japanske fly og derved var østkysten av Malaya sårbar for angrep fra japanske amfibiestyrker.

De raskt fremrykkende, japanske styrkene isolerte indiske enheter som forsvarte kysten og tvang dem til å overgi seg. Under fremrykkingen bruke også japanerne infanteri på sykkel, og lette stridsvogner, noe som ga høy mobilitet i de tette jungelområdene. Selv om flere allierte enheter ble satt inn i kampen ble de presset og hindret i å regruppere seg; og offensiven fortsatte mot Singapore. Byen var en viktig base og senter for det første, samlede, allierte kommandosenter i andre verdenskrig (American-British-Dutch-Australian Command – ABDACOM)

Den 31. januar 1942 trakk de siste allierte styrkene seg tilbake fra Malaya og ingeniørstyrker sprengte «Johor Causeway» som bandt sammen Johore på fastlandet og Singapore. 50 000 allierte soldater hadde blitt tatt til fange.

Eksterne lenker rediger