Slåpetornsigdvinge

sommerfuglart

Slåpetornsigdvinge (Cilix glaucata) er en sommerfugl som tilhører familien halvspinnere (Drepanidae). Denne lille arten ligner fugleskitt når den sitter stille. Ulikt de andre nordiske artene av gruppen Drepaninae er forvingene ikke sigdformede, og arten ligner mest på en liten måler (Geometridae). I Norge finnes den bare langs kysten lengst i sør, og er sjelden.

Slåpetornsigdvinge
slåpetornsigdvinge
Nomenklatur
Cilix glaucata
(Scopoli, 1763)
Populærnavn
slåpetornsigdvinge[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieHalvspinnere
UnderfamilieDrepaninae
Miljøvern
Norsk rødliste:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Økologi
Habitat: buskmarker med slåpetorn og hagtorn
Utbredelse: den palearktiske sone, Nord-Amerika. I Norge bare noen få steder langs kysten av Østlandet.

Utseende rediger

En liten (vingespenn 18 – 24 mm), hvit sommerfugl som når den sitter stille ligner sterkt på fugleskitt, den unngår dermed gjerne å bli spist. Forvingene er ikke sigdformede. Den hviler med vingene lagde som et skråtak, ikke flatt som hos målere (Geometridae), som den ellers ligner. Vingene er hvite, forvingen med et lysgrått felt i midten, en mørkere, grå flekk ved bakkanten og lysgrå, halvmåne-formede flekker som danner en bord langs ytterkanten. Bakvingens ytterkant er lysgrå. Larven er rødbrun, med en markert pukkel på tredje kroppsledd.

Levevis rediger

Slåpetornsigdvingen finnes på åpen, solrik buskmark ved kysten der det vokser hagtorn (Crataegus spp.) og slåpetorn (Prunus spinosa), som er larvens næringsplanter. I Storbritannia er den ganske vanlig rundt hekker som avgrenser åkrer og kanter veiene, der det gjerne er rikelig med slåpetorn og hagtorn. Den har to generasjoner hver sommer, som flyr henholdsvis i mai – juni og fra slutten av juli til slutten av august. Slåpetornsigdvingen er bare funnet på noen få steder i Norge, og da vegetasjonen på disse stedene kan være truet av utbygging og andre aktiviteter knyttet til turisme, er den listet som «sårbar» (VU) på Norsk rødliste for arter.

Utbredelse rediger

Slåpetornstjertvingen er svært vidt utbredt. Den finnes i Nord-Afrika, gjennom det meste av Europa bortsett fra de nordligste områdene, videre østover til Øst-Sibir, og i Nord-Amerika. Habitatet er kystnære kratt med vertsplanten. Arten er kjent fra 30 lokaliteter langs kysten fra Hvaler i Østfold nord til Moss i Østfold og vest til Kristiansand i Agder. I senere år har arten ekspandert noe mot vest.[2]

Rødlistevurdering rediger

På grunn av den pågående nedbyggingen av strandsonen er artens levesteder utsatt for reduksjon og fragmentering. Arten rødlistes i 2021 som nær truet NT.[2]

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. februar 2022. Besøkt 18. februar 2022. 
  2. ^ a b c Elven H, Aarvik L og Berggren K (24. november 2021). «Sommerfugler. Vurdering av slåpetornsigdvinge Cilix glaucata som VU→NT for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger