Skule Torsteinsson (norrønt Skúli Þórsteinsson) var en islandsk skald på 1000-tallet. Han var sønnesønn av den strie skalden Egil Skallagrimson og tilknyttet hirden til ladejarl Eirik Håkonsson i Trøndelag. En kort opptegnelse av livet hans blir gitt i avslutningen av farfarens saga, Egils saga:

Av sønnene til Torstein var Torgeir den sterkeste, men Skule var størst. Han bodde på Borg etter faren sin. Skule var lenge i viking. Han var stavnbu hos Eirik jarl på Jernbarden den gang kong Olav Tryggvason falt. Skule hadde vært med i syv slag på vikingferdene sine og ble ansett for å være enestående bestemt og tapper. Han dro tilbake til Island etterpå og ble bonde på Borg hvor han levde til han ble gammel og det er mange folk som nedstammer fra ham.[1]

Skule har også en mindre andel i Gunnlaug Ormstunges saga hvor han introduserer skalden Gunnlaug Ormstunge for Eirik jarl. Skáldatal lister dem begge som hirdskalder for jarlen. Med tanke på farfarens strider med sønnene til Harald Hårfagre er det ikke vanskelig å forstå at Skule knyttet seg til Eirik jarl.[2]

Noen få fragmenter fra Skules skaldekvad er blitt bevart for ettertiden. Snorre Sturlason i Olav Tryggvasons saga siterer to vers hvor Skule husker tilbake på sin deltagelse i slaget ved Svolder:[3]

Ung fulgte jeg frisers
fiende og Sigvalde.
Der spyd sang, fikk jeg leve
Nå synes folk jeg eldes.
Den gang sør ved Svolder
bar vi sverd så røde
mot den mektige kriger,
der våpen møttes til tinge.

Fire andre fragmenter som synes å komme fra samme kvad blir også sitert i Skáldskaparmál av Snorre. Kvadet ble diktet da Skule var blitt gammel og lot minnet dvele ved sin ungdoms tid i krig.

Referanser rediger

  1. ^ Sitert fra «Egil Skallagrimsons saga» i Sagaer i utvalg, Aschehoug, Oslo 1995 ISBN 82-03-17530-9. Den delen av teksten som er merket i kursiv er oversatt for anledningen fra den engelske tekstutgaven og som ikke eksisterer i den norske utgaven; «Egil's Saga» i tekst av Bernard Scudder i The Sagas of Icelanders, redigert av Örnólfur Thorsson (2001), pp. 3-184. Penguin Books. ISBN 0-14-100003-1.
  2. ^ «Gunnlaug Ormstunges saga» i Sagaer i utvalg, Aschehoug, Oslo 1995.
  3. ^ Snorre Sturlason: Snorres kongesagaer, Gyldendal, Oslo 1979, side 198.

Eksterne lenker rediger