Skrivekuglen

Skrivekuglen, verdens første kommersielt produserte skrivemaskin, ble oppfunnet i 1865 av den danske presten og forstanderen ved Det Kongelige Døvstummeinstituttet i København, Rasmus Malling-Hansen (1835–1890).

Den første modellen fra 1870

Gjennom hans datter Johanne Agerskovs bok, Hvem er Skrivekuglens Opfinder?, vet vi at Malling-Hansen i 1865 eksperimenterte med å plassere bokstavene på en porselenshalvkule, og ved hjelp av sin svoger som tidtager, fant han den plasseringen av bokstavene på tastaturet som ga den raskeste skrivehastigheten. I motsetning til de konkurrerende maskinene plasserte Malling-Hansen bokstavene på stempler, som gikk direkte gjennom en halvkule og ned på papiret. Han plasserte også de mest brukte bokstavene slik at de ble betjent av de fingrene som kan skrive hurtigst, og vokalene til venstre og konsonantene til høyre.

Den første modellen sto ferdig en gang mellom 1867 og 1869, men først i 1870 fikk han patent på skrivekuglen med enerett i 15 år.

Skrivekugle, modell fra 1874

På den første modellen ble papiret festet på en sylinder, som beveget seg ved hjelp av et elektromagnetisk batteri. Så på sett og vis kan man si at skrivekuglen også var den første elektriske skrivemaskinen. Men batteriene var på den tiden også en meget ny oppfinnelse, og fremdeles relativt upålitelige og også store og tunge. Dessuten viste det seg at kundene ikke var i stand til å vedlikeholde og lade batteriene slik de burde. Dermed arbeidet Malling-Hansen og hans mekanikere uopphørlig med å finne andre løsninger der en slapp å gjøre bruk av batterier.

På de første skrivemaskiner kunne man ikke lese hva man skrev før etter at brevet var ferdigskrevet, og så også med skrivekuglen. Sylinderen befant seg inne i en trekasse, som ikke er medtatt på illustrasjonen.

Malling-Hansen arbeidet kontinuerlig for å forbedre sin oppfinnelse, og i 1874 kom den neste modellen, hvor papiret nå ble festet på en vogn, som beveget seg etter hvert som stemplene ble trykket ned, slik at bokstavene kom ved siden av hverandre på papiret. Det karakteristiske halvkuleformede skrivehodet ble dog beholdt intakt på alle modellene.

Skrivekugle - modell fra 1878

Eksempel på kugle-skrift, fra et brev skrevet av Rasmus Malling-Hansen til hans bror Jørgen i 1872.

Fra 'elektrisk' til manuell skrivemaskin

I 1875 klarte så Malling-Hansen selv å konstruere en mekanisk løsning på problemet med papirføringen, som overflødiggjorde elektisiteten, og skrivekuglen fremsto nå i sin endelige og velkjente form. Prisen på skrivekuglen ble også etter hvert mer overkommelig – fra å ha kostet 1200 kroner, var prisen på en skrivekugle i 1888 kommet ned i kun 150 kroner.

Malling-Hansen stilte ut sin skrivekugle på flere av de store utstillingene på 1870-tallet, og ble tildelt 1. pris-medalje i København i 1872 og på verdensutstillingene i Wien i 1873 og Paris i 1878.

Til tross for et relativt jevnt salg gjennom 70- og 80-årene, ble aldri skrivekuglen noen kommersiell suksess. Den møtte sterk konkurranse blant annet fra den amerikanske Remington-maskinen, som var langt billigere og bedre markedsført, om enn den skrev langt saktere, på grunn av de leddede armene og qwerty-tastaturet, som var konstruert for at ikke armene skulle vikle seg inn i hverandre ved for hurtig skriving. Den siste modellen ble presentert på den store kunst- og industriutstillingen i København i 1888, og hadde da fått både fargebånd og papirvalse. Mekanikeren Lyngbye, som hadde overtatt ansvaret for den videre utviklingen av skrivekuglen fikk 1. premie-medalje på utstillingen for skrivekuglen.

Skrivekuglen som P. Chr. Asbjørnsen kjøpte

Peter Christen Asbjørnsen var blant dem som skaffet seg en Malling-Hansens skrivekugle. Den gamle eventyrkonge og -mester har til tider en vanskelig forståelig håndskrift, og det er nok mang en folklorist som hadde ønsket at han hadde gjort mer bruk av skrivetastene. Men skrivekuglen han i 1880 fikk forlegger Frederik Hegel til kjøpe for seg i Ritzau's Bureau for 316 Dkr., ble for ham en lite varig berikelse. Asbjørnsen levde på en stor fot og skyldte penger både til den ene og andre, og så måtte han få forleggeren til å returnere skrivekuglen til Malling-Hansen med den beskjed at Asbjørnsen var villig til å tape 100 kroner på handelen, som var et stort beløp i 1882 (Edvardsen 2014:62). Blant Asbjørnsens etterlatte papirer i Norsk Folkeminnesamling finnes fremdeles kvitteringer, brukerveiledning, reklame og en ukebladsartikkel om skrivevidunderet, som opprinnelig hadde fanget Asbjørnsens interesse.

• 
  Demonstrasjon av pastor Rasmus Malling-Hansens skrivekugle. Xyligrafi. Illustreret Tidende Nr. 851, 16/1-1876.
• 
  Kvittering til forlegger Frederik Hegel for kjøp av skrivekugle, mahognikasse og emballasje på vegne av P. Chr. Asbjørnsen.
• 
  Asbjørnsens notat på bruksanvisningen: «For at fremdrage sterke Spænding skrues Bærefjædren til Høire [-] svagere til Venstre.»

Oppfinneren, pastor Rasmus Malling-Hansen

Rasmus Malling-Hansen, fotografert i 1890.

Rasmus Malling-Hansen døde i 1890, kun 55 år gammel, og den ordren han hadde hos sin mekaniker for produksjon av 100 skrivekugler, ble kansellert, og etter det ble det ikke produsert flere skrivekugler. I dag er Malling-Hansens skrivekugler svært ettertraktet blant samlere og museer, og en vanlig pris er ca. 200 000 kroner.

Norsk Teknisk Museum har en skrivekugle i sin samling, men den er for tiden ikke utstilt.

Litteratur

• Edvardsen, Erik Henning 2014: «Arkivert og publisert. Om formidling av Peter Christen Asbjørnsens livsverk» (s. 57-68). I: Line Esborg og Dirk Johannsen (red): «en vild endevending av al virkelighet». Norsk Folkeminnesamling i hundre år. Oslo: Novus forlag. ISBN 978-82-7099-772-5
• Nyrop, Carl 1876: «Malling-Hansens Skrivekugle» (s. 173-174). Illustreret Tidende Nr. 851. Søndagen den 16de Januar 1876. Kjøbenhavn.

Eksterne lenker

• The International Rasmus Malling-Hansen Society
• Hvem var Rasmus Malling-Hansen?
• Stiftelsen av The International Rasmus Malling-Hansen Society