Skråstrek (/) er et skrifttegn som brukes som et skilletegn for å angi alternativer (i betydningen eller) og kombinasjoner (i betydningen og). Tegnet brukes også i måleenheter, i enkelte forkortelser og i matematiske brøker.

Skråstrek
/
Skilletegn

apostrof ( ' ) ( )
kolon ( : ) ( ː )
komma ( , )
tankestrek ( , , m.fl. )
bindestrek ( )
bindestrek‐minus ( - )
hard bindestrek ( )
ellipse ( )
utropstegn ( ! ) ( ¡ )
punktum ( . )
halvhøyt punktum ( · )
interrobang ( )
ironitegn ( ؟ )
spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ )
anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.
paragraftegn (seksjonstegn) (§)
semikolon ( ; )
skråstrek ( / )
omvendt skråstrek ( \ )
loddrett strek ( | )
understrek ( _ )
aldusblad ( ) ( )
asterisk ( * )
asterisme ( )
kors ( )
nummertegn (# )
dobbeltkors ( )
innsettingstegn ( ^ )
avsnittstegn, alinea ( )
listepunkter ( • ▪ ‣)

Mellomrom
Hardt mellomrom (   )

mange flere ( ) ( ) ( ) ( )

Parenteser
rundparenteser ( ( ) )

klammeparenteser ( [ ] )
krøllparenteser ( { } )
vinkelparenteser ( 〈 〉 )
piggparenteser ( ⁅ ⁆ )

Skråstrek kalles «slash» på engelsk, mens omvendt skråstrek eller «bakstrek» (\) kalles «backslash».

Bruk i norsk rediger

Skråstrek kan brukes for å spare plass og lette lesing. I mange tilfeller vil det være bedre å skrive setningen fullt ut med ord, for eksempel ved hjelp av «og» eller «eller». Det skal som generell regel ikke være mellomrom mellom skråstreken og tegnene før og etter. Dersom ett eller begge uttrykkene som skilles av skråstreken inneholder flere ord, så brukes det mellomrom.

Til alternativ rediger

Skråstreken kan brukes til å uttrykke alternativer, istedenfor ordet «eller»:

  • Det er et enkelt ja/nei-spørsmål
  • Bruk av/på-knappen
  • Kleskode er mørk dress / smoking
  • Ta med ski / kjelke

Til sammenbinding rediger

Skråstreken kan brukes til å uttrykke sammenbinding, istedenfor ordet «og»:

  • Blandingen gass/luft er eksplosiv
  • Vinnere av dobbelsculler: Morten Adamsen / Nils-Torolv Simonsen

Til måleenheter rediger

Flere standard måleeneheter skrives med skråstrek:

  • km/t (kilometer i timen)
  • kg/m  (kilogram per kubikkmeter)

Til forkortelser rediger

Skråstrek kan brukes til noen få utvalgte forkortelser:

  • c/o (på brev: care of)
  • t/r (tur retur)
  • Tale v/statsministeren
  • Borgermesteren m/frue
  • Pølse m/brød

Til påfølgende tidsrom rediger

Skråstreken kan brukes for å indikere påfølgende tidsrom:

  • Reisen gikk i mai/juni
  • Skoleåret 2019/2020
  • Årsskiftet 2019/2020

I matematikk rediger

I matematikk er en vanlig å skille teller og nevner i en brøk med en skråstrek, når brøken inngår i en tekst:

  • A er større enn 3/8 (tre dividert på åtte, eller tre åttendedeler)

Skråstrek brukes også i mengdelære om en kvotient av en mengde:

  • S/R

En omvendt skråstrek brukes i mengdelære for et komplement:

  •  

I data- og informasjonsteknologi rediger

Skråstrek brukes til en del spesielle funksjoner i data- og informasjonsteknologi, tildels som alternativ for omvendt skråstrek:

  • https://no.wikipedia.org/wiki/Portal:Forside (web-adresse)
  • /home/bruker/Desktop (skilletegn for mapper og filer i Linux)
  • /* En multi-linje kommentar */ (kommentar i en CSS-fil og i programmeringsspråket C)
  • // En enkelt-line kommentar (kommentar i programmeringsspråket C++)
  • <b>Tekst i fet skrift</b> (I avsluttende tag i HTML)

Microsoft Windows bruker omvendt skråstrek for filbaner, som i C:\mappe\.

Diverse bruk rediger

Skråstreken kan inngå sammen med kolon i et repetisjonstegn eller gjentagelsestegn i en sangtekst:

  • Så går vi rundt om en /: enebærbusk :/

Tegnet kan også brukes i tekst for å skille verselinjer:

  • Ja, vi elsker dette landet / som det stiger frem / furet, værbitt over vannet / med de tusen hjem

Feilaktig bruk rediger

På norsk skal det ikke brukes skråstrek[trenger referanse]

  • i dato-uttrykk (20. mars eller 20.3., ikke 20/3)
  • i skipsnavn (MS, ikke M/S; SS, ikke S/S)
  • i forkortelsen for aksjeselskap (AS, ikke A/S, unntatt i eldre firmanavn der skråstreken inngår i navnet).

Representasjon i tegnsett rediger

Skråstrek er representert med ulik kode i forskjellige tegnsett for datamaskiner. I ASCII er skråstrek kodet med 47 i titallsystemet, som tilsvarer 2F i hexadesimalkode. I HTML kan skråstreken skrives som &#47; eller &#x2F;.

Unicode har flere varianter av skråstreken:[1]

Tegn Betegnelse Betegnelse i Unicode Unicode-kodepunkt
/ Skråstrek SOLIDUS U+002F
Brøkstrek FRACTION SLASH U+2044
Divisjonsstrek DIVISION SLASH U+2215
Stor brøkstrek BIG SOLIDUS U+29F8
Bred skråstrek FULLWIDTH SOLIDUS U+FF0F
/ Språktagg skråstrek TAG SOLIDUS U+E002F
◌̸◌ Lang skråstrek for overlay COMBINING LONG SOLIDUS OVERLAY U+0338
◌̷◌ Kort skråstrek for overlay COMBINING SHORT SOLIDUS OVERLAY U+0337

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Unicode 10.0 Character Code Charts». Unicode Consortium. 28. september 2017. Besøkt 7. april 2018. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger