Wikipedia

Skovveien (Oslo)

gate i Oslo
(Omdirigert fra «Skovveien»)

Skovveien (1-49, 2A–26) er en gate på Frogner i Oslo. Den går fra Bygdøy allé og krysser Frognerveien, Behrens' gate, Colbjørnsens gate, President Harbitz' gate, Meltzers gate og Riddervolds plass før den skrår opp i retning Uranienborgparken og ender i Josefines gate. Skovveien utgjorde fra 1859 til 1878 en del av bygrensen for Christiania.

Skovveien
Mellom Riddervolds plass og Uranienborg kirke
Basisdata
NavnSkovveien (1–49)
LandNorge
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1866
NavnebakgrunnDansk skov, for skog.
Wiktionary: skov – ordbokoppføring
TilstøtendeBygdøy allé, Frognerveien, Behrens' gate, Colbjørnsens gate, President Harbitz' gate, Meltzers gate, Riddervolds gate, Camilla Colletts vei, Briskebyveien, Holtegata, Josefines gate
Kart
Skovveien
59°55′02″N 10°43′02″Ø
Skovveien på Commons
Solli brannstasjon stod i sin tid i nr. 1.
Vestheim kull- og vedforretning holdt til i nr. 3.
Foto: Anders Beer Wilse (1947)
Våningshuset på Tullinbjerget løkke lå ved Skovveien 7.
Foto: Ole Tobias Olsen, ca. 1863–83
Kullebunden i nr. 10 ble revet i 1902.
Foto: Narve Skarpmoen
Dette skomakerverkstedet i nr. 25 er for lengst revet, og adressen var ute av bruk i 1900.[1]
Foto: Fredrik Peter Leganger Næser (1894)
Saxlund-villaen i nr. 31B ble revet i 1930-årene.
Foto: Oslo Museum
Dette huset i nr. 33 er revet.
Foto: Harriet Flaatten (1966)
Villa Bloksbjerg lå i nr. 35.
Foto: Anders Beer Wilse (ca. 1920)
Solbakken løkkehus i nr. 39C, fotografert ca. 1870. J.S. Welhaven bodde her de siste årene av sitt liv.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Skovveien 50 (til høyre på bildet) ble revet i 1968.
Foto: Lise Skabo Hove (1964)

Opprinnelsen til navnet er at veien gikk langs en furuskog som tilhørte løkken Uranienborg. Skogen lå i høydedraget rundt nåværende Uranienborg kirke. Veien gikk til å begynne med fra Frognerveien, og endte i tunet på løkken. Kastanjetrærne i øvre del av Skovveien er rester av den gamle alleen opp til tunet. Det danske navnet er så innarbeidet at det er beholdt, selv om mange gatenavn ellers i byen er fornorsket.

Johan Sebastian Welhaven bodde mot slutten av livet i Skovveien 39, og det står en statue av ham på hjørnet av Skovveien og Briskebyveien (Riddervolds plass). Tidligere gikk partallsnummereringen til 52. Nr. 50 og 52 var to murhus på nedsiden av Harelabbveien[2] som ble revet i 1968.[3]

Bebyggelse rediger

Nr Bilde Beskrivelse
1–3   I nr. 1 lå i sin tid Solli brannstasjon,[4] og i nr. 3, øverst mot Frognerveien, var Vestheim kullforretning.[5] Senere var det en bensinstasjon på stedet. Dagens bolig- og forretningsgård (ark. Einar Bakstad og Arnstein Hovind[6]) stod ferdig i 1981.[5] Fem etasjer i rød tegl med forretningslokaler i gateetasjen.
2   Listeført boliggård oppført 1893.[7] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetajse. Brukket hjørne. Vernet etter Plan- og bygningsloven.
4   En fireetasjers leiegård fra 1895 ble revet til store protester i 1990. I dag er eiendommen en del av Frogner Atrium (med Frognerveien 8–10).[6]
5   Karakteristisk bolig- og forretningsgård i pusset tegl med buet fasade på oversiden av Frognerveien, oppført 1895. Arkitekt var Carl Aaman, som også tegnet nabogården i Oscars gate 81.[8] Fire etasjer (samt loftsetasje), med forretninger i første og leiligheter i de øvrige etasjene. Listeført.[9]
6   Hjørnegård (ark. Thune & Thürmer) på nedsiden av Frognerveien, oppført 1899.[10] Fem etasjer i pusset tegl samt loftsetasje, med forretninger i gateetasjen. Brukket hjørne og karakteristisk hjørnespir. Nybarokk. Listeført.[11]
7   Her stod i sin tid våningshuset til løkkeeiendommen Tullinbjerget[12][13] (se bilde i høyremargen). Dagens bolig- og forretningsgård i seks etasjer ble tegnet av F.S. Platou og oppført i 1937.[6]
8   Stor hjørnegård (ark. Halfdan Strøm) oppført 1898–99 for Hansen & Gaarder.[14] Monumental gård med rikt utsmykkede fasader mot tre gater. Fire etasjer samt høy loftsetasje, veksling mellom pusset og upusset tegl. Brukne hjørner. Huser blant annet hotell og kaffebar.[6] Listeført.[15]
9   Tidligere Vestheim skole, nå Lycée français René Cassin d'Oslo (Oslos franske skole).[16][6] Listeført.[17]
10   Her lå plassen Kullebunden under Frogner hovedgård[6] (revet 21. juli 1902[18]). Dagens hjørnegård (over Behrens’ gate)) ble tegnet av Carl Aaman og byggemeldt 1902 for salmaker Olaf Svensson.[19] Fire etasjer i pusset tegl samt høy kjelleretasje. Karakteristisk avrundet hjørne med balkonger. Listeført.[20]
11   Gadevillaen, toetasjers murvilla (ark. Due og Steckmest) oppført 1889 for Fredrik Gade nær krysset ved Colbjørnsens gate, med et tilbygg (ark. Ole Stein) fra 1899.[21][22][23] Asymmetrisk komposisjon med gavler i flere retninger gir huset et sammensatt preg der det står på et høydedrag. Listeført.[24]
12   Hjørnegård ved Colbjørnsens gate (ark. Ove Ekman og Einar Smith) byggemeldt 1899 og oppført 1900–01.[25] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Listeført.[26]
13   Leiegård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1896 for M. Jakobsen og M. Johansen. Fire etasjer i vekselsvis pusset og upusset tegl samt loftsetasje (innredet 1935).[27] Karakteristisk, kvadratisk hjørnetårn, skjønt gården er ikke i et gatekryss. Listeført.[28]
15   Bolig- og forretningsgård (ark. Alfred Køhn) byggemeldt 1898 for byggmester Ole Olsen.[29]

Fire etasjer i vekselsvis pusset og upusset tegl samt loftsetajse (fra 1966). Symmetrisk, nybarokk utforming med karakteristiske karnapper. Her lå i sin tid restaurant Coq d'Or,[6] og det er per 2023 fortsatt restaurantdrift i gården. Listeført.[30]

16   Hjørnegård (ark. Christian Reuter) ved Colbjørnsens gate oppført i 1893–94 for verkseier Jensen.[31] Fire etasjer i pusset tegl (samt loftsetasje innredet i 1976). Brukket hjørne med karakteristisk tårn. Listeført.[32]
17   Hjørnegård (ark. Alfred Køhn) ved Meltzers gate oppført 1899–1900.[33] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetajse (tilføyd senere). Her bodde Arnulf Øverland i ungdommen. Moren drev pensjonat, og utvidet senere med Oscars gate 77.[6] Listeført.[34]
18   Hjørnegård (ark. Victor Nordan) ved President Harbitz’ gate byggemeldt fra 1893 for Pedersen og Olsen.[35] Fire etasjer i pusset tegl. Listeført.[36]
20   Hjørnegård fra 1893 ved President Harbitz’ gate, tegnet av Kristen Rivertz og med Harald Kaas som byggmester.[37] Fire etasjer samt loftsetasje (innredet med leiligheter i 1985). Rød tegl med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom upussede og pussede flater i de øvrige. Her bodde C.J. Hambro etter krigen.[38] Listeført.[39] Omregulert til President Harbitz’ gate 1–3.
22   Boliggård tegnet av N.S.D. Eckhoff og byggemeldt 1893 for arkitekten selv.[40] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje, kraftig hjørnetårn ved Meltzers gate. Et uthus i bakgården ble tegnet av Sigurd Gulbransen og oppført 1895. Listeført.[41]
24   Hjørnegård (ark. Kristen Rivertz) ved Meltzers gate, byggemeldt 1893 for byggmester Hans Olsen. Fire etasjer samt loftsetasje (innredet med leiligheter i 1983). Rød tegl med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom upussede og pussede flater i de øvrige. Ikke helt ulik tidligere nr. 20, som har samme arkitekt.[42] Listeført.[43]
26   Leiegård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1894 for Johan Rasmussen. Fire etasjer i rød tegl, upusset og pusset, samt loftsetasje bearbeidet på 1900-tallet.[44] Listeført.[45]
27   Leiegård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1896–97.[46] Fire etasjer i hovedsakelig gulaktig tegl (med rød tegl i hjørnemarkeringer). Symmetrisk komposisjon med karnapper. Listeført.[47]
29   Leiegård byggemeldt 1896 for kjøpmann M. Grøndahl ved arkitekt Edwien Thürmer.[48] Fire etasjer med store upussede teglflater (kvaderpuss i første etasje). Listeført.[49]
31B   Ved Riddervolds plass stod i sin tid den såkalte Saxlund-villaen, tegnet av Christian Reuter og oppført i 1894 for Christian Michelet Saxlund.[50] Villaen ble revet i 1930-årene til fordel for en funksjonalistisk boligblokk (Camilla Colletts vei 2, avbildet).
33   I nr. 33 stod så sent som i 1960-årene en murgård med barokkgavler og hjørnetårn. Dagens boliggård ble oppført i 1968.[51] Fire etasjer med utstikkende balkonger. Den søndre delen av bygget er merket som nr. 31 i kartverk.
35   Her lå villaen Bloksbjerg, eid av Harald Thaulow.[6] Nåværende boligblokk med næringslokaler oppført ca. 1967.[52]
37   Leiegård i pusset tegl (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1892 for Edwin Pedersen. Tre etajer og senere loftsetasje. Fasaden er forenklet i forhold til det opprinnelige.[53] Listeført.[54]
39   Leiegård (ark. Oscar Dehkes) bak Uranienborg kirke oppført 1901 for Peter Thoretius Halvorsen.[55] I bakgården er huset til Solbakken løkke (nr. 39C), oppført 1856.[56] Johan Sebastian Welhaven bodde i huset mot slutten av sitt liv, og det er en minneplakett om dette på forsiden av gården.[6][57] Listeført.[58][59]
49   Bak nr. 37, i en blindgate og løsrevet fra nummerrekken, er en fireetasjers bygård i pusset tegl (ark. Olaf Boye) oppført i 1896 i det som var prosjektert som fire gårder ned mot Camilla Colletts vei, men ikke fullført.[60] Listeført.[61]

Galleri rediger

  •  
    Kjøkkenet på restaurant Coq d'Or i nr. 15, et av de tidligste stedene til å servere fransk løksuppe og lignende retter i Oslo.
    Foto: Atelier Rude, 1970
  •  
    Iblant blir bygninger forenklet. Det karakteristiske hjørnetårnet på nr. 20 til venstre her er nå praktisk talt borte.
    Foto: Küenholdt-postkort fra Nasjonalbibliotekets samling
  •  
    Rester av allé opp mot Uranienborg løkke
    Foto: Thorleif Wardenær

Referanser rediger

  1. ^ Kart over Kristiania 1900, kartblad 4 (Byarkivet i Oslo kommune)
  2. ^ Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940 , kartblad 2 (Byarkivet i Oslo kommune)
  3. ^ Oslo før og nå: Nordahl Rolfsens plass (Oslogeek.no)
  4. ^ Oslo byleksikon: Solli brannstasjon
  5. ^ a b Oslo før og nå: Vestheim kullforretning (Oslogeek.no)
  6. ^ a b c d e f g h i j Oslo byleksikon: Skovveien
  7. ^ (no) «Skovveien 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 5 (Arkitekturhistorie.no)
  9. ^ (no) «Skovveien 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 6 (Arkitekturhistorie.no)
  11. ^ (no) «Skovveien 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ Oslo byleksikon: Tullinbjerget (løkke)
  13. ^ Finn Holden (2007). «Tullinberget». Byløkker i Oslo. Løkker på Bymarken. Oslo: Andresen & Butenschøn. s. 63. ISBN 978-82-7694-215-6. 
  14. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 8 (Arkitekturhistorie.no)
  15. ^ (no) «Skovveien 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 9 (Arkitekturhistorie.no)
  17. ^ (no) «Skovveien 9 – Den franske skolen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ Oslo Museum: Skovveien 10 (Digitalt museum)
  19. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 10 (Arkitekturhistorie.no)
  20. ^ (no) «Skovveien 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 11 (Arkitekturhistorie.no)
  22. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «547 Villaer på Frogner». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 105. ISBN 82-573-0948-6. 
  23. ^ Alf Næsheim (1992). Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. 6. Oslo: Schibsted. s. 72–73. ISBN 82-516-1411-2. 
  24. ^ (no) «Skovveien 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 12 (Arkitekturhistorie.no)
  26. ^ (no) «Skovveien 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 13 (Arkitekturhistorie.no)
  28. ^ (no) «Skovveien 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 15 (Arkitekturhistorie.no)
  30. ^ (no) «Skovveien 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 16 (Arkitekturhistorie.no)
  32. ^ (no) «Skovveien 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 17 (Arkitekturhistorie.no)
  34. ^ (no) «Skovveien 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 18 (Arkitekturhistorie.no)
  36. ^ (no) «Skovveien 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 20 (Arkitekturhistorie.no)
  38. ^ Kristiania/Oslo adressebok 1946, s. 456.
  39. ^ (no) «Skovveien 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 22 (Arkitekturhistorie.no)
  41. ^ (no) «Skovveien 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 24 (Arkitekturhistorie.no)
  43. ^ (no) «Skovveien 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 26 (Arkitekturhistorie.no)
  45. ^ (no) «Skovveien 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 27 (Arkitekturhistorie.no)
  47. ^ (no) «Skovveien 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 29 (Arkitekturhistorie.no)
  49. ^ (no) «Skovveien 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  50. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 31B (Arkitekturhistorie.no)
  51. ^ Salgsoppgave hos DNB Eiendom
  52. ^ Jf. eiendomsmegler Arkivert 16. oktober 2017 hos Wayback Machine. i forbindelse med salg.
  53. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 37 (Arkitekturhistorie.no)
  54. ^ (no) «Skovveien 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  55. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 39 (Arkitekturhistorie.no)
  56. ^ Oslo byleksikon: Solbakken (løkke)
  57. ^ Truls Aslaksby og Morten Krogstad (1990). Ta vare på Oslo. Byen vår i tekst og bilder (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 104. ISBN 82-00-21075-8. 
  58. ^ (no) «Skovveien 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  59. ^ Alf Næsheim (1989). Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. 3. Oslo: Schibsted. s. 52–53. ISBN 82-516-1263-2. 
  60. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Skovveien 49 (Arkitekturhistorie.no)
  61. ^ (no) «Skovveien 49». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skovveien_(Oslo)&oldid=23952918»