Skolen i Athen (italiensk Scuola di Atene) er en freske i rommet Stanza della Segnatura i Vatikanpalasset i Roma. Fresken er et av de mest kjente verkene til renessansemaleren Rafael, som også laget de tre andre freskene i det samme rommet. Rafael utførte fresken fra 1509 til 1511 og motivet viser mange av antikkens mest kjente greske filosofer.

Skolen i Athen
KunstnerRafael
Sjangerhistoriemaleri
År 1512 (Julian)
Dimensjoner500 × 770 cm
PlasseringVatikanpalasset
Material(er)fresco

Rafael rediger

Rafael var en ung, men likevel mye omtalt kunstner da han i 1508 ble presentert for den daværende paven, Julius II. Møtet kom i stand på initiativ av pavens arkitekt Donato Bramante. Både Danato og Rafael var fra Urbino. Paven ble så imponert av Rafael at han gav ham i oppdrag å utsmykke flere rom i Vatikanpalasset, blant annet Stanza della Segnatura, som skulle være pavens private bibliotek.

I det samme rommet finnes også et annet av Rafaels mesterverk: Disputa, eller Disputas om det hellige sakrament.

Maleriet rediger

Skolen i Athen viser noen av antikkens fremste filosofer: Platon, Aristoteles og Pythagoras; iblandet andre kjente personer, fra andre historiske epoker, eller i noen tilfeller personer i Rafaels nærhet. For eksempel finnes Michelangelo, Aleksander den store, Rafaels mester Perugino og endog Rafael selv, fremstilt som store greske mestre.

Bak personene strekker det seg ut en lang korridor med høye hvelv, rikt utsmykket. I bakgrunnen sees to statuer som forestiller guder fra den greske mytologien: Apollon (til venstre) og Pallas Athene (Minerva).

Rafael etterlot seg ingen nedtegnelser om hvem som er hvem av personene på fresken. Mange er derfor umulige å identifisere, mens andre kan gjenkjennes med stor grad av sannsynlighet. Ifølge Lahanas[1] er den vanligste identifikasjonen den som fremgår av billedteksten nedenfor.

 
Navnene i parentes er de samtidige personer Rafael antas å ha portrettert som antikk filosof. Fra venstre: 1: Zenon fra Kition eller Zenon fra Elea 2: Epikur 3: ukjent (Federico II Gonzaga) 4: Boëthius eller Anaximander eller Empedokles 5: Averroes 6: Pythagoras 7: Alkibiades eller Aleksander den store 8: Antisthenes eller Xenofon 9: Hypatia (Francesco Maria della Rovere eller Raphaels elskerinne Margherita) 10: Aeschines eller Xenofon 11: Parmenides 12: Sokrates 13: Heraklit (Michelangelo) 14: Platon, bærende på Timaeus (Leonardo da Vinci) 15: Aristoteles, bærende på Etikken 16: Diogenes 17: Plotin 18: Euklides eller Arkimedes (Bramante) 19: Strabon eller Zarathustra (Baldassare Castiglione eller Pietro Bembo) 20: Ptolemaios 21: Protogenes (Sodoma eller Perugino).[2]

Detaljer rediger

Platon og Aristoteles er bildets sentralfigurer, og bærer hvert sitt hovedverk: Timaios og Etikken.

Personenes hender er karakteristiske for deres anskuelser. Platon peker oppover, mens Aristoteles peker nedover. Aristoteles holder hånden utstrakt og «peker» således på midten, mens Sokrates, med ryggen vendt mot de andre, regner problemer med fingrene. Diogenes på sin side, ligger avslappet og usjenert i en positur som skal avspeile hans grunnholdning.

Til venstre for Diogenes sitter Heraklit/Michelangelo i en klassisk tenkerposé lent mot en steinblokk. Han fantes opprinnelig ikke med i freskens første utkast, men etter at Rafael hadde sett Michelangelos halvferdige malerier i Det sixtinske kapell ble Rafael så imponert at han malte inn Michelangelo i sin egen freske.

Rafaels selvportrett finnes lengste ute til høyre, ved siden av det som trolig er hans læremester Perugino (i rollen som Protogenes).

Referanser rediger

  1. ^ The School of Athens, "Who is Who?" Arkivert 15. juli 2006 hos Wayback Machine. av Michael Lahanas
  2. ^ Tolkningen av nr 21 som Sodoma er trolig feilaktig ettersom Sodoma var 33 år gammel da bildet ble laget, mens Rafaels lærer Perugino var en berømt maler og ca. 60 år gammel på denne tiden, noe som stemmer bedre med bildet.

Eksterne lenker rediger