Wikipedia

Skogsnelle

Skogsnelle (Equisetum sylvaticum) er en av i alt 18 arter av sneller (Equisetum), stråliknende, leddede planter som er eneste gjenværende slekt av Sphenopsida, som i karbontiden dominerte jorden med arter opp til 30 meter høye. Rester av karbontidens arter utgjør store deler av jordens kullreserver.

Skogsnelle
Skogsnellens vårstilk med korte blader.
Nomenklatur
Equisetum sylvaticum
Populærnavn
Skogsnelle
Hører til
sneller,
karsporeplanter,
karplanter,
landplanter
Økologi
Habitat: skog, veikanter og kulturmark
Utbredelse: sirkumpolar
Detalj av skogsnelle sett ovenfra sent i juli, Hurum.
Skogsnelle i mai, Sørkedalen, Oslo.
Bestand av skogsnelle.

Den blir inntil 50 cm høy, normalt over 30 cm. Først er de fruktbærende stenglene gul-brune uten blader, deretter vokser nedoverhengende kranser av blader ut i hvert "ledd" av stengelen, og blomsten er gul-brun til hvit-gul med sporekapsler.

Skogsnelle er lysgrønn eller blek grønn. Vårstilken kjennes ved at den har en del grønne, nedover-pekende blader fra den brunaktige stilken, og dette skiller den fra engsnelle. Vårstengelen har grove, rødbrune skjell-blad som står sammen i grupper ved leddene i hver krans.

Arten er om sommeren lett kjennelig på at de luftige bladstenglene er mange ganger greinet, dette er et unikt trekk ved denne snelle-arten. De andre artene har ingen eller bare én gangs forgreining av bladstilkene. Skogsnelle står grønn hele sommeren, og den grønne sommerstilken er 20-50 cm høy, noe større enn engsnellen.

Planten har spore-formering. Kromosomtallet (2n) er 216.

Skogsnelle er nokså vanlig i Norge, og har utbredelse på den nordlige halvkule. I Tynset når den opp i 1.300 moh. I Norden vokser den nesten overalt, bare på Island og i kyststrøkene av øst-Finnmark er den sjelden.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skogsnelle&oldid=17777620»