Skjermtid
Skjermtid er den tid som tilbringes foran ulike typer av skjermer, for eksempel foran TV, personlig datamaskin, nettbrett, lesebrett samt mobiltelefoner.[1] Begrepet er også ofte brukt i en negativ kontekst.[2]
Bakgrunn rediger
Ordet skjermtid anvendes opprinnelig når skjermen var et slags møbel som brukeren satt foran. Tiden mennesker satt foran skjermen ble dermed målbar og kunne fastslås. Idag er teknikken mobil og innebærer, foruten at det kan være spørsmål om et møbel, at det kan være en bærbar datamaskin man bruker på tog eller kafé, en smarttelefon i hånden eller et lesebrett man bruker på stranden. Bruken er mer uregelbundet og kan oppta deler av brukerens oppmerksomhet, og med skjermtiden blir vanskeligere å fastslå.[3]
Skjermtidens effekt rediger
Det finnes ingen forskning eller noen studier som generelt mener at skjermtiden har hverken positiv eller negativ effekt på mennesker. I Sverige har spørsmålet vært belyst av Elza Dunkels og Hugo Lagercrantz.[3]
I USA er det blitt gjort en del undersøkelser på skolebarn angående skjermtid. Resultatene viser at barna tilbrakte i gjennomsnitt seks timer per dag foran en skjerm, fire av disse timene var foran TV og de resterende to timer var foran en datamaskin eller et nettbrett. Det finnes bare begrenset forskning på hva disse tallene innebærer, om det har en positiv effekt eller en negativ effekt på mennesker. Barn blir mer stillesittende, men kan bli mer intelligente med hjelp av digital teknikk. De barn som har spilt mye dataspill i sin barndom ble dyktige på bruksområder av roboter i yrket, ofte kunne de dessuten ha lettere for det engelske språket da mange dataprogrammer og spill er på engelsk.[4]
Mange av diskusjonene rundt skjermtid bygger på følelsesmessig og ubegrunnet informasjon.[5]
Skjermtid i den svenske førskolen rediger
I svenske førskolen anvendes pedagogiske dataprogrammer for å legge puslespill, lære seg å lese og skrive samt øve matematikk. Nettbrett brukes dessuten for å utvikle samspill med andre barn. Førskolelærere har ansvar for å velge ut hvilke dataprogrammer som skal være tilgjengelige for barna.[3]
Kritikere mener at skjermtiden kan lede til begrensning av språkutviklingen, følelsen for empati med andre mennesker samt lede til for mye stillesitting.[6] Advokater mener istedet at det er hva pedagogene gjør med skjermtiden som avgjør om nettbrettet kan anvendes som verktøy.[3]
Referanser rediger
- ^ «Skärmtid». Rädda Barnen (svensk). Arkivert fra originalen 22. mars 2017. Besøkt 21. februar 2017.
- ^ «Stigmatisering http://www.vetenskaphalsa.se/wp-content/uploads/2014/05/ungdomar_22maj2014_korr5_FINAL-till-tryck.pdf» (PDF). Besøkt 17-02-21. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp); Ekstern lenke i|title=(hjelp) - ^ a b c d https://loppi.se/sa-paverkas-ditt-barn-av-skarmtid/
- ^ «https://dspace.mah.se/bitstream/handle/2043/16678/L%E4rplattan%20i%20f%F6rskolan2%202013.pdf?sequence=2» (PDF). Besøkt 17-02-20. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp); Ekstern lenke i|title=(hjelp) - ^ Dunkels, Elza. «#skärmtid | Nätkulturer». Arkivert fra originalen .
- ^ Holmberg, Karin (24. september 2015). «Forskare: "Sluta varna för barnens skärmtid"». ETC (svensk). Besøkt 21. februar 2017.
Eksterne lenker rediger
- How to limit screen time on Android? - Hur begränsar du skärmtid på Android? (Eng.)