Skarabé

Skarabé er en egyptisk avbildning av pilletrillerbillen, som var den skapende solguden Khepris hellige dyr.

Ekteskapsskarabé for dronning Tiye fra Amenhotep III. Walters Art Museum, Baltimore

Den egyptiske myten

Skarabeen er et symbol på liv og gjenfødsel og ble benyttet som amulett eller sigill i det gamle Egypt for guden Khepri. Det er blant de helligste og mest velkjente av alle egyptiske symboler. Skarabeer ser ut til å ha kommet i bruk i Egypt rundt 2000 f.kr., og skikken har deretter blitt spredt til andre land rundt Middelhavet.

I egyptisk kultur ble solguden symbolisert av et skarabéhode som skjøv solen foran seg over himmelhvelvingen. Skarabeen anses å åpne opp hjertet, gi mot, styrke livskraften og motvirke depresjoner. Gjennom å ta tid for seg selv og sette seg selv i første rekke kan man gi vilkårsløs kjærlighet til seg selv, og kan dermed gi vilkårsløs kjærlighet til andre.

Billen

Skarabeen, eller pilletrillerbillen, er av arten Scarabeus sacer av familien skarabider. Den trives i varme og tørre områder med god tilgang på møkk. Den kan bli opp til 2 – 2,5 cm lang. Forplantning skjer ved at hunnen lokker til seg hannen med en duft, hvorpå de parer seg. Hunnen legger egget i en pæreformet møkkhaug. Skarabeen blir født med instinktet å samle sammen kuler av møkk. Skarabeen kan klare seg selv etter den er klekket, og den fortsetter å spise møkk til den er stor nok til å forpuppe seg. Skarabeene får bare unger en gang.

Skarabeen har en bred kropp som er kraftig med slett overflate, og er svart av farge. Hodet er flatt og har to antenner, hver med en klubbe. Benene er brede, takkede og tilpasset til å grave med.