Wikipedia

Skanke

Skanke (Skancke, Schancke, Schanche med flere) er et norsk slektsnavn med flere skrivemåter og som brukes av flere slekter.

Det er noe usikkert om navnet Skanke er dannet av figuren i våpenskjoldet, en «skank», eller om våpenfiguren er tatt på grunn av navnet og våpenet dermed er et såkalt talende våpen.

En kjent slekt stammer fra sognepresten Jon Mogenssøn Skanke (død 1618), Innvik. Han har etterkommere i både manns- og kvinnelinjer som bruker litt forskjellige skrivemåter for navnet.

Familiens våpenskjold rediger

Som våpenskjold har denne slekten brukt et skjold med et bøyd menneskeben kledt i rustning (harnisk) og med en spore, samt som hjelmtegn på hjelmen en rustningskledt arm med hånd som svinger et sverd. Varianter av våpenskjoldet er i skjoldet et ben i støvel med spore, og på hjelmen enten samme ben eller to rustningskledte armer med albuene vendt utover. Idag brukes også en utforming av slektsvåpenet med på sølv bunn et blått rustningskledt ben, og naturfargede påfuglfjær som hjelmtegn.

  •  
    «De Sckanckers» våpen i tegnet kopi fra Nicolas Berghs våpenbok 1712
  •  
    Gabriel Schanches våpen i segl 1725. Tegnet av Hans Krag
  •  
    Relieff med våpenskjold på gården til L. M. Skanche 1874 i Kjerkgata, Røros. Her er benet som både skjoldmerke og hjelmtegn.
  •  
    «Erling Amundsen for it breff 1303, og schall det være de rette Skancher» i Iver Hirtzholms våpenbok ca. 1680

Andre slekter Skanke har brukt lignende, men noe varierende, våpenskjold som sine slektsvåpen, bl.a. skjold der benet er lagt over en vannrett deling. Avbildninger av våpenet finnes på Arnstein Rønnings nettsted http://heraldikk.blogspot.com/

Avbildninger av våpenskjoldet i farger finnes bl.a. på en anetavle fra 1685 for Maren Jørgensdatter (Staur). Anetavlen er gjengitt bl.a. under artikkelen om hennes farfar Henrik Jørgenson Staur. Den er også gjengitt i artikkelen om Christoffer Trondsen («Rustung») som var gift med Karen Knutsdatter, fordi hun skal ha vært en Skanke. Hennes våpenskjold er der delt av sølv og rødt med et avkuttet ben som har støvel og er lagt over delingen, samt som hjelmtegn to vesselhorn vekselvis delt i sølv og rødt.

Slektsvåpenet er avbildet i Nicolas Berghs våpenbok fra 1712. Der er skjoldet delt i sølv og blått, benet har knebukse, strømpe, sko og en rose ved kneet. Hjelmtegnet er to sølv vesselhorn. Våpenet er gjengitt ved omtale av «Fru Karen Sckancke» og det er nærmere kommentert i H. K. Steffens: Slægten Aall (1908)

Antakelser om familiens opprinnelse rediger

Det er skrevet bøker og mange artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. Det er antatt at en stamfar for en av slektene kom på 1500-tallet fra Jemtland. Det er også lansert at slekten Skanke skal være etterkommere av kongeslekten på øya Man, som da er en del av slektstreet til den engelske kongefamilien. Man har tre rustningskledte ben i triskele som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er dette diskutabel fordi det er mange steder, personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskele brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899-1950).

Kjente etterkommere av slekter Schanche, Schancke, Schanke m.fl. rediger

 
Karl Jensson (1460–1502) var biskop i Hamar bispedømme, var fra Hackås i Jemtland.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skanke&oldid=22947057»