Sjøforklaring
Sjøforklaring er en prosess som gjennomføres etter alvorlige havarier og ulykker i sjøfarten.
Danmark rediger
I Danmark er sjøforklaring (søforklaring) en vitneforklaring som avgis under søforhør i forbindelse med ulykker eller andre hendelser til sjøs. Den avgis blant annet av skipsføreren og mannskapet for den lokale byret eller – hvis det dreier seg om København – i Sø- og Handelsretten. Formålet med en sjøforklaring er på en hurtig og enkel måte å sikre seg bevis for et faktisk hendelsesforløp av omstendigheter inntruffet til sjøs. Sjøforklaringen skal som regel avgis i den første havnen besetningen ankommer til etter hendelsen.
Norge rediger
I Norge var sjøforklaring en prosess som ble gjennomført etter alvorlige ulykker på norske skip. Hensikten med en sjøforklaring var å innhente fakta, både for å bidra til at tilsvarende ulykker ikke skjer og for å legge grunnlag for eventuell straffeforfølging hvis straffbare forhold kunne påvises. Bakgrunn til sjøforklaring går helt tilbake til Rôles d'Oléron på 1100-tallet.
Sjøforklaring ble avholdt ved alvorlige personskader og større skader på fartøyet. I Norge ble sjøforklaring holdt ved tingretten. I utlandet utenom Norden ble sjøforklaring holdt ved såkalt konsulrett, dvs en domstol opprettet av norske myndigheter i det enkelte tilfelle.
1. juli 2008 opphørte ordningen med sjøforklaring, og sjøulykker undersøkes deretter av Statens havarikommisjon for transport. Etterforskning av straffeansvar ble fra samme dato lagt til politiet.
Liberia rediger
Sjøforklaring etter Liberias lover kan pålegge alle involverte taushetsplikt, slik det ble gjort etter Berge Istras forlis.