Siri Hustvedt

amerikansk poet

Siri Hustvedt (født 19. februar 1955 i Northfield i Minnesota i USA) er en norskættet forfatter fra USA, som siden 2000-tallet har markert seg internasjonalt som roman-, novelle-forfatter, poet og essayist.

Siri Hustvedt
Født19. feb. 1955[1][2][3]Rediger på Wikidata (69 år)
Northfield[4]
BeskjeftigelseLyriker, romanforfatter, essayist Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedSt. Olaf College
Columbia University (akademisk grad: ph.d.)
Bergen Katedralskole[5]
Northfield High School
EktefellePaul Auster
FarLloyd Hustvedt
BarnSophie Auster
NasjonalitetUSA[6]
UtmerkelserPrix Femina
Prix des libraires du Québec (2004)
Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (2019)[7][8]
Den europeiske essayprisen Charles Veillon
Æresdoktor ved l'université Paris-Nanterre

Novelist Siri Hustvedt following "The Writer's Life" panel at the the 2014 Brooklyn Book Festival.
Siri Hustvedt på Brooklyn Book Festival 2014.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Siri Hustvedt er født og oppvokst i Northfield i Minnesota. Hun er datter av norske historiker Ester Vegan og norskættede professor i skandinavisk litteratur Lloyd Hustvedt. Faren var professor i skandinavisk litteratur ved St. Olaf College. Oldefaren kom fra den veiløse gården Hustveit på Voss og utvandret til USA. Foreldrene møttes på Universitetet i Oslo, der Ester studerte, og Lloyd var på et forskningsopphold.

Siri Hustvedt bodde i Norge som barn i 1967-1968 , og hun og hennes tre yngre søsken var innskrevet på en norsk Steinerskole. Hun tok senere artium ved Katedralskolen i Bergen.[9][10] Men for det meste er Hustvedt oppvokst i Northfield.

Karriere rediger

Hustvedt er mest kjent for sine romaner, men hun har også gitt ut en diktsamling og fått flere av sine noveller publisert i forskjellige bøker og blader. Hun arbeider i sin skjønnlitteratur med symbolisme og har ofte brukt voyerismen som tema.

Hustvedt har ph.d.-grad i litteratur fra Columbia University (1986). Avhandlingen omhandlet språk og identitet i Charles Dickens' siste roman, Our Mutual Friend. Hustvedt underviser i skriving ved en psykiatrisk klinikk.[11] Hun ble 2009 innvotert som medlem i Agder Vitenskapsakademi. I 2014 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.[12]

Hun bor nær Prospect Park i Brooklyn i New York City sammen med sin ektemann, forfatteren Paul Auster. De har en datter, sangerinnen og skuespillerinnen Sophie Auster.[13][14]

Siri Hustvedts første bok Reading to You, som hun publiserte i 1983, har et utvalg av dikt som hun hadde skrevet under sin studietid. Først etter lang tid, på grunn av fødselen av hennes datter og strukturen i materialet, kom 1992 hennes roman The Blindfold.[15] Hustvedts mest kjente romaner er The Enchantment of Lily Dahl (1997) og What I loved (2003).

Etter romanen The Sorrows of an American (2008) kom i januar 2010 The Shaking Woman or A History of My Nerves.[16] I den skriver hun om en skjelving hun kjente i kroppen mens hun holdt en forelesning. Hun prøvde å finne grunnen til skjelvingen. I boken rapporterer hun om avhandlingene fra nevrologi og psykologi som hun kom over i denne forskning om årsakene.[17]

Hustvedt publiserer også nevrovitenskaplige artikler og underviser leger i New York i narrativ psykologi.[18][19]

Tittelen til romanen The blazing world (2014) overtok hun fra Margaret Cavendish, hvis roman med samme navn hadde gitt inspirasjon til den kreativitet som hennes romanfigur Harriet Burden har beskrevet.[20]

I essayet The Delusions of Certainty (2018) gjennomgår Hustvedt det filosofisk-biologiske spørsmål om legeme og sjel. Påverket av sine intensive selvstudier av nevrovetenskap konstaterer hun at psykiatrien og nevrovetenskapen med sin dualisme mellom menneskets fysiske og åndelige liv, er et skille som hun ikke finner å eksistere. Hun kritiserer den sterk tendens til å kategorisere naturvitenskapen og kritiserer samtidig dens manglende tydwlighet, for eksempel i definisjonen av genom.[21] For den franske versjonen av essayet (Les Mirages de la certitude) mottok Hustvedt i 2019 prisen Prix européen de l’essai Charles Veillon.

Hustvedts bøker er blitt oversatt til 29 språk.[22]

I 2019 ble hun tildelt Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur.[23][24]

Bibliografi rediger

Utdypende artikkel: Siri Hustvedts essays og artikler

Romaner rediger

  • The Blindfold (1992) – Utgitt på norsk som Med bind for øynene (1993), oversatt av Mona Lyche Ramberg
  • The Enchantment of Lily Dahl (1996) – Utgitt på norsk som Lily Dahls fortryllelse (1997), oversatt av Bodil Engen
  • What I Loved (2003) – Utgitt på norsk som Det jeg elsket (2003), oversatt av Bodil Engen
  • The Sorrows of an American (2008) – Utgitt på norsk som Når du ser meg (2008), oversatt av Bodil Engen
  • The Shaking Woman or A History of My Nerves (2010) - Utgitt på norsk som "Den skjelvende kvinnen eller Historien om nervene mine" (2011), oversatt av Bodil Engen
  • The Summer Without Men (2011) – Utgitt på norsk som Sommeren uten menn (2011), oversatt av Bodil Engen
  • The Blazing World (2014) - Utgitt på norsk som Denne flammende verden (2014), oversatt av Bodil Engen

Poesi rediger

  • Reading to You (1983)

Essays rediger

  • Yonder (1998)
  • Mysteries of the Rectangle: Essays on Painting (2005)
  • A Plea for Eros (2005) – Utgitt på norsk som En bønn for Eros (2007)
  • Living, Thinking, Looking (2012) - Utgitt på norsk som Livet, tanken, blikket (2013)
  • A Woman Looking at Men Looking at Women (2017) - Utgitt på norsk som Kvinne ser på menn som ser på kvinner (2017)

Referanser rediger

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022454, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 4979[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hustvedt-siri[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dagbladet, «Skjørtejegeren», verkets språk bokmål, utgitt 19. juni 2007, besøkt 1. desember 2020, «Men jeg bodde et år hos min tante og onkel i Fana da jeg var utvekslingselev ved Bergen Katedralskole.»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 16. mars 2004, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.fpa.es[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ besøkt 31. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Brattetveit, Ørjan (13. januar 2019). «Set fart i arbeidet med Hustveit gard». Hordaland (norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 1. mars 2020. Besøkt 1. mars 2020. 
  10. ^ «Skjørtejegeren - Portrettet».  Magasinet Dagbladet, 19. juni 2007
  11. ^ Dagbladet 9. september 2008. CV. Siri Hustvedt. Side 57
  12. ^ uio.no æresdoktorer 2014
  13. ^ sviggum, silje kathrine (19. juni 2007). «Skjørtejegeren». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 1. mars 2020. «....collegestudent, sanger, skuespiller og modell Sophie Auster svinsende inn i stua. 19-åringen har vært på coveret til den spanske utgaven av musikkmagasinet Rolling Stone og figurert i franske ELLE. På den selvtitulerte debutplaten synger hun oversatt poesi av diktere som Robert Desnos og Guillaume Apollinaire.» 
  14. ^ Hodson, Heather (16. mars 2019). «Siri Hustvedt and Sophie Auster, interview: ‘Sophie said, I don’t want to be like you!’». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 1. mars 2020. «Novelist Siri Hustvedt and her daughter, singer Sophie Auster, tell Heather Hodson what unites and divides them» 
  15. ^ «Interview mit Siri Hustvedt». Am Erker. 1993. 
  16. ^ «Ich bin die zitternde Frau». Deutschlandfunk - Büchermarkt (tysk). Besøkt 16. juni 2020. 
  17. ^ Elisabeth von Thadden (28. januar 2010, Nr. 5, s. 45). «'Warum zittere ich? - Siri Hustvedt erforscht die Medizingeschichte am eigenen Leibe.». Die Zeit.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  18. ^ «'Körper und Geist sind untrennbar verbunden». deutschlandfunkkultur.de. 14. mai 2018. Besøkt 16. juni 2020. 
  19. ^ «Rationalität und Sinnlichkeit». SZ.de. 18. juni 2020. Besøkt 16. juni 2020. 
  20. ^ «Kritik bei Popshot.over-blog.de zu Die gleißende Welt». 20. mai 2015. Besøkt 16. juni 2020. 
  21. ^ Essay "Die Illusion der Gewissheit" von Siri Hustvedt - Körper und Geist sind untrennbar verbunden (a). 
  22. ^ «FAMILY, EARLY LIFE, AND EDUCATION». Arkivert fra originalen 10. juni 2015. Besøkt 24. oktober 2016. 
  23. ^ «Siri Hustvedt - Laureates - Princess of Asturias Awards». The Princess of Asturias Foundation (engelsk). Besøkt 25. februar 2021. 
  24. ^ «Smil & Gift møter Siri Hustvedt». NATT&DAG. 26. juni 2019. Besøkt 25. februar 2021. 

Eksterne lenker rediger