Sinclair Lewis
Sinclair Lewis (født 7. februar 1885 i Sauk Centre i Minnesota i USA, død 10. januar 1951 i Roma) var en amerikansk forfatter. Han ble i 1930 den første amerikaner som ble tildelt Nobelprisen i litteratur.
| Sinclair Lewis | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Harry Sinclair Lewis 7. feb. 1885[1][2][3]  Sauk Centre | ||
| Død | 10. jan. 1951[4][5][1][2] (65 år) Roma[6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter, dramatiker, journalist, skribent | ||
| Utdannet ved | Yale University Oberlin College Oberlin Academy | ||
| Ektefelle | Dorothy Thompson (1928–1942) | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Greenwood Cemetery[8] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (1930)[9][10] Prometheus Award - Hall of Fame | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i litteratur 1930 |
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Sinclair Lewis' fødested Sauk Centre er en småby som idag (2019) har rundt 4 000 innbyggere. Han hadde to eldre brødre. Faren Edwin J. Lewis, som var lege, var en streng oppdrager som hadde problemer med å forholde seg til den usportslige og følsomme Sinclair. Moren Emma Kermott Lewis døde i 1891, da Sinclair Lewis var seks år gammel.
Ett år etter morens død giftet faren seg med Isabel Warner, som Sinclair ble svært glad i. Han begynte tidlig å lese bøker, og allerede som barn skrev han dagbok. Som trettenåring gjorde han et mislykket forsøk på å rømme hjemmefra for å bli trommeslager i den spansk-amerikanske krigen. Etterpå rømningsforsøket begynte han å skrive romantisk poesi, og gikk deretter over til å dikte opp romantiske fortellinger om riddere og skjønne jomfruer.
Som ung mann ble han student ved Yale University. Underveis deltok han som vaktmester i Upton Sinclairs utopiske, sosialistiske eksperiment Helicon Hall (1906–1907).
Forfatter rediger
Etter hvert viet Sinclair Lewis stadig mer tid til sin forfattervirksomhet. Han arbeidet i en årrekke som frilansskribent for tidsskrifter og forlag, og var stadig på reise omkring i USA. I 1920 utgav han romanen Main Street, som ble en stor suksess og den første av en lang rekke romaner med satiriske skildringer av amerikanske samfunnsforhold og av gjennomsnittsamerikanernes livsform og tenkesett. I 1921 hadde han publisert seks romaner. I 1922 ble han verdensberømt med romanen Babbitt (oversatt til norsk i 1931), hvis hovedperson representerte den besteborgerlige forretningsstand. To andre sentrale temaer i Lewis' forfatterskap er avdekking av kvakksalvere og av umoralske eller dobbeltmoralske prester.
Lewis ble i 1930 den første amerikaneren som fikk Nobelprisen i litteratur.
Typisk for hans romaner er den reportasjepregede behandlingen av dokumentarisk og aktuelt samtidsstoff, slik han for eksempel behandler legestanden i Arrowsmith (1924; norsk overs. 1940), amerikanernes møte med Europa i Dodsworth (1929; norsk overs. 1934), amerikansk straffelovgivning i Ann Vickers (1933; norsk overs. s.å.) og det totalitære system som truer demokratiene i It Can't Happen Here (1935; norsk overs. 1936). I Kingsblood Royal (1947; norsk overs. Av kongelig blod, 1949) skrev han om rasefordommer. From Main Street to Stockholm (1952) og The Man from Main Street (1953) er samlinger av brev og essayer.
Alkohol spilte alltid en stor rolle i hans liv, og han døde i Roma i 1951 som følge av sin alkoholisme.
Bibliografi rediger
Romaner
- 1912: Hike and the Aeroplane (ungdomsverk, utgitt under psevdonymet Tom Graham)
- 1914: Our Mr. Wrenn: The Romantic Adventures of a Gentle Man
- 1915: The Trail of the Hawk: A Comedy of the Seriousness of Life
- 1917: The Job: An American Novel
- 1917: The Innocents: A Story for Lovers
- 1919: Free Air (utgitt som føljetong i ''The Saturday Evening Post'' 31. mai, 7. juni, 14. juni og 21. juni 1919)
- 1920: Main Street: The Story of Carol Kennicott
- 1922: Babbitt (utdrag publisert i ''Hearst's International'' i oktober 1922. Norsk oversettelse ved Alf Harbitz i 1931: Babbitt (Lenke til digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsted))
- 1925: Arrowsmith
- 1926: Mantrap (utgitt som føljetong i ''Collier's'' 20. februar, 20. mars og 24. april 1926. Norsk oversettelse ved Lalli Knutsen i 1952: En manns vei (Lenke til digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsted))
- 1927: Elmer Gantry
- 1928: The Man Who Knew Coolidge: Being the Soul of Lowell Schmaltz, Constructive and Nordic Citizen
- 1929: Dodsworth (Norsk oversettelse ved Kaare Fasting i 1934: Dodsworth (Lenke til digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsted))
- 1933: Ann Vickers (publisert som føljetong i ''Redbook'' i august, november og desember 1932. Norsk oversettelse ved Christian Arthur Richardt Christensen i 1933: Ann Vickers. Roman (Lenke til digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsted))
- 1934: Work of Art
- 1935: It Can't Happen Here (Norsk oversettelse ved C.J. Hambro i 1936: Det kan aldri hende her (Lenke til digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsted))
- 1938: The Prodigal Parents
- 1940: Bethel Merriday (Norsk oversettelse ved Alf Harbitz i 1949: Bethel Merriday (Lenke til digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsted))
- 1943: Gideon Planish
- 1943: Harri (publisert som føljetong i magasinet ''Good Housekeeping'' i august og september 1943 - ISBN 978-1523653508)
- 1945: Cass Timberlane: A Novel of Husbands and Wives (publisert i magasinet Cosmopolitan i juli 1945. Norsk oversettelse ved Kåre Fasting i 1950: Cass Timberlane - en roman om et ekteskap (Lenke til digitalisert utgave på Nasjonalbibliotekets nettsted))
- 1947: Kingsblood Royal (Norsk oversettelse ved Alf Harbitz i 1948: Av kongelig blod (Lenke til digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsted))
- 1949: The God-Seeker
- 1951: World So Wide (utgitt posthumt. Norsk oversettelse ved Arthur W. Gammelgård i 1954: En verden så stor (Lenke til digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsted))
Sinclair Lewis skrev også en rekke noveller, teaterstykker, essays, poesi, avisartikler, m.m.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15850, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, data.nobelprize.org, besøkt 12. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sinclair-Lewis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118572490, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Льюис Синклер, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 624, besøkt 8. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Sinclair Lewis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sinclair Lewis på Internet Movie Database
- (sv) Sinclair Lewis i Svensk Filmdatabas
- (fr) Sinclair Lewis på Allociné
- (en) Sinclair Lewis på AllMovie
- (en) Sinclair Lewis hos The Movie Database
- (en) Sinclair Lewis hos Internet Broadway Database
- (en) Sinclair Lewis på Apple Music
- (en) Sinclair Lewis på Discogs
- (en) Sinclair Lewis hos American National Biography
- (en) Nobelprisen i litteratur 1930 hos Nobelprize.org
- (en) Sinclair Lewis hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i litteratur 1930
| Forrige mottaker: Thomas Mann |
Nobelprisvinner i litteratur (1930)
|
Neste mottaker: Erik Axel Karlfeldt |