Simone Martini
Simone Martini (født 1284 i Siena, Italia, død 1344 i Avignon, Frankrike) var en italiensk kunstmaler som var virksom i Siena, Pisa, Assisi, Orvieto og Napoli.
| Simone Martini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1284[1][2][3][4] Siena[5] | ||
| Død | 1. aug. 1344[6] Avignon[7] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, miniatyrmaler | ||
| Nasjonalitet | Italia[8] | ||
Martini regnes som Sienaskolens viktigste kunstner på 1300-tallet og levde samtidig med Giotto. Der Dante beskrev Giotto som den fremste, priset Petrarca Martini. Vasari påstod feilaktig at Martini var lærling til Giotto; han studerte for Duccio. Jevnført med Giottos dramatiske fremstillinger utmerker Martini seg med en enkel, gjerne symmetrisk komposisjon og lyrisk situasjonsskildring. Foruten Duccio viser hans verker påvirkning fra såvel fransk gotikk som billedhuggeren Giovanni Pisano.
Liv og verk rediger
Martini utgikk fra Duccios fargeharmonier samtidig som han fortsatte forsøkene med å anvende linjen til dekorative formål, og hans senere verk har nesten karakter av abstrakte komposisjoner. I 1315 hadde han tilstrekkelig formue til å få oppdraget å male en Maestà i Sienas byhus. I dette verket fremgår tydelig Martinis påvirkning fra Duccio, men det avslører også han kjennskap til Pisano-familiens skulptur samt den sienesiske kunstens anvending av linjen.
Martini kom i direkte kontakt med hoffet og den franske litteraturen da Robert d'Anjou i 1317 kalte ham til Frankrike. I 1320 var han virksom i Pisa og Orvieto, og i 1328 befant han seg i Siena for å male det berømte portrettet av Guidoriccio da Fogliano i ferd med å inspisere sine stridslinjer fra hesteryggen samt andre fresker i byhuset.
I 1333 var Martini i Firenze og arbeidet sammen med sin svoger Lippo Memmi. I 1339 besøkte han pavehoffet i Avignon, hvor han ble god venn med Petrarca; man vet at han malte et portrett av Petrarcas Laura (senere forsvunnet). «Sikkert har min venn Simone en gang sett Paradiset,» sa Petrarca, og det var Martinis bilde av det jordiske paradiset som scene for den høviske kjærligheten som kom til å påvirke den internasjonale gotikkens kunstnere i hele Europa.
«Bebudelsen og to helgener» (1333) rediger
I alterbildet «Bebudelsen og to helgener», som ble utført for Sant'Ansano-kapellet i Sienas domkirke, finnes det reneste uttrykket for det italienske 1300-tallets høyt utviklede linjebetonte kunst. Omgitt av gullglansen synes figurene å befinne seg i et uvirkelig rom. Mellom erkeengelen Gabriels gest og jomfru Marias følelsesmessige reaksjon oppstår en spenningsfylt dynamikk. Verkets hovedaktører flankeres av Sankt Ansanus, Sienas skytshelgen og Sankt Julitta.
Verk i utvalg rediger
- «Maestà», Siena, 1315
- «Den hellige Ludvig fra Toulouse kroner Robert d'Anjou», Napoli, 1317
- «Den hellige Martins liv», Assisi, 1312-1317
- «Sankt Katarina-polyptyken», Pisa, 1319
- «Orvieto-polyptyken», Orvieto, ca. 1321
- «Guidoriccio da Fogliano», Palazzo Pubblico, Siena, 1328
- «Bebudelsen», Firenze, 1333
- «Korsnedtagelsen», 1333
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sapere.it, oppført som Simóne Martini, De Agostini ID Martini,+Simóne[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Library of Portugal, PTBNP-ID 1595194[Hentet fra Wikidata]
- ^ Art UK painters database, BBC Your Paintings artist-ID martini-simone-c-12841344, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12157227x, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kulturarv.dk, besøkt 12. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Simone Martini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Simone Martini – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
(en) Catholic Encyclopedia (1913)/Simone Martini – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |