Simon Sudbury

britisk prest og politiker

Simon Sudbury, også kalt Simon Theobald og Simon av Sudbury (født 1317 i Sudbury i grevskapet Suffolk, drept 14. juni 1381 i London) var erkebiskop av Canterbury fra 1375 til sin død, og rikskansler i England fra 1380 til sin død.

Simon Sudbury
Født1317[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sudbury
Død14. juni 1381[5][3][4]Rediger på Wikidata
Tower Hill
BeskjeftigelsePolitiker, romersk-katolsk prest, dommer Rediger på Wikidata
Embete
  • Romersk-katolsk erkebiskop av Canterbury (1375–1381)
  • Roman Catholic Bishop of London (1361–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtCanterburykatedralen

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Simon Sudbury ble født som sønn av Nigel Theobald, som noen ganger omtales som Simon Theobald eller Tybald. Navnet Sudbury fikk Simon senere. Han studerte ved Universitetet i Paris. Pave Innocent VI, en av avignonpavene, utnevnte ham til kapellan, og sendte ham i 1356 på et oppdrag til Edvard III av England.

Biskop og erkebiskop rediger

I oktober 1361 ble han utnevnt til biskop av London, og han begynte å tjene kongen som ambassadør. I 1375 etterfulgte han William Whittlesley som erkebiskop av Canterbury. Resten av sitt liv var han en støttespiller for John av Gaunt.

Han kronet Rikard II i juli 1377. Året etter måtte John Wyclif møte for ham i Lambeth. Sudbury var tilbakeholden med å reagere mot reformatoren inntil det ble lagt betydelig press på ham.

Rikskansler rediger

I januar 1380 ble han rikskansler. Bøndene i landet, som var på opprørets rand, så ham som den som først og fremst la stein til deres byrder. Etter å ha fritatt John Ball fra fengsel i Maidstone da bondeopprøret i 1381 brøt ut, angrep opprørere biskopens residenser i Canterbury og Lambeth. De stormet så Tower of London, og tok erkebiskopen til fange. Garnisonen i Tower grep ikke inn; noen kilder har hevdet at dette skyldte at de mislikte erkebiskopen så sterk at de ikke ville beskytte ham, men det er mer sannsynlig at årsaken var at de ikke ville sette kongen i fare. Rikard II var i forhandlinger med opprørslederne, og et voldsomt sammenstøt i Tower kunne ført til hevnaksjoner mot kongen.

Sudbury ble slept til Tower Hill og halshugget. Hans hode ble satt på London Bridge, slik man gjorde med forrædere. Kroppen ble gravlagt i Canterburykatedralen, mens hodet ble tatt ned fra broen og skrinlagt i St Gregors kirke i Sudbury.

Referanser rediger

  1. ^ CERL Thesaurus, oppført som Sudbury Simon, CERL-ID cnp02069837, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som of Sudbury Simon, FAST-ID 484661, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som Simon of Sudbury, Find a Grave-ID 1345, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Simon of Sudbury, Find a Grave-ID 8491, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Simon Of Sudbury, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Simon-of-Sudbury, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger:
 Michael de Northburg 
Biskop av London
Etterfølger:
 William Courtenay 
Forgjenger:
 William Whittlesey 
Erkebiskop av Canterbury
Etterfølger:
 William Courtenay 
Forgjenger:
 Richard Scrope 
Rikskansler
Etterfølger:
 Hugh Segrave