Simon Langham

Simon Langham (født 1310 i Langham i Rutland i England, død 22. juli 1376 i Avignon) var erkebiskop av Canterbury, rikskansler av England og kardinal.

Simon Langham
Født		1310 Rutland
Død		22. juli 1376 Avignon
Beskjeftigelse		Katolsk prest, dommer, politiker, katolsk biskop (1362–)
Embete		Romersk-katolsk erkebiskop av Canterbury (1366–1368) Cardinal-Bishop of Palestrina (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Palestrina, 1373–1376) abbed Roman Catholic Bishop of Ely (1362–)
Nasjonalitet		Kongeriket England
Gravlagt		Westminster Abbey

Liv og virke

Bakgrunn

Som ung ble han munk i St. Peters abbedi i Westminster, og etterhvert abbed der.

Skattmester, biskop, rikskansler

I 1360 ble han utnevnt til skattmester i England, og i 1361 til biskop av Ely. Han ble så rikskansler i 1363.

Erkebiskop

Han ble erkebiskop av Canterbury i 1366.

I Oxford drev han ut sekularprestene fra Canterbury Hall, og erstattet dem med munker. Lederen for prestene som ble drevet ut var en John de Wiclif, som man senere har identifisert som reformatoren John Wyclif.^{[trenger referanse]}

Langham gav nye bestemmelser mot akkumulasjon av embeder innen kirken, og forsøkte ved sine visitaser av kirker og klostre å få satt en stopper for misforholdene han kom over.^{[trenger referanse]} I 1367 gav han presten John Ball prekenforbud og i 1368 grep han inn i den bitre teologiske striden mellom Uthred Boldon (død 1396) og William Jordan, begge teologer ved universitetet i Oxford, ved at han selv forfattet 30 artikler om nåde og om de ikketroendes forløsning.^{[trenger referanse]}

Kardinal

I 1365 og 1366 hadde Langham vært involvert i anti-pavelige tiltak i England, men han ble allikevel utnevnt til kardinal i 1368. Dette førte til at han tapte sitt gode forhold til kong Edvard III.^{[trenger referanse]} To måneder etter å ha blitt kardinal gikk han derfor av som erkebiskop, og reiste til Avignon, der paven residerte på denne tiden. Han ble tatt i nåde, og fikk lov til å inneha mindre embeter i England. I 1374 ble han igjen valgt til erkebiskop av Canterbury, men takket nei til dette.^{[trenger referanse]}

Han døde i Avignon 22. juli 1376, og ble gravlagt i Westminster Abbey. Hans gravmonument der, laget av Henry Yevele, er det første for en geistlig i kirken.^{[trenger referanse]}

Hans betydelige rikdommen ble testamentert til abbediet, og han har derfor blitt kalt Westminster Abbeys andre grunnlegger.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• E.O. Blake: Langham, Simon. In: Lexikon des Mittelalters V, Sp. 1686
• J.A. Robinson: Simon Langham, abbot of Westminster. In: Church Quarterly Review, 66 (1908), S. 339–366
• A.C. Wood: Registrum Simonis Langham, Cantuariensis archiepiscopi. Oxford University Press, Oxford 1956

Eksterne lenker

• Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

Forgjenger:  Thomas de Lisle?	Biskop av Ely (1361–1366)	Etterfølger:  Thomas Arundel
Forgjenger:  William Edington	Rikskansler i England (1363–1367)	Etterfølger:  William av Wykeham
Forgjenger:  Simon Islip	Erkebiskop av Canterbury (1366–1368)	Etterfølger:  William Whittlesey