Silvio Gesell
Silvio Gesell (født 17. mars 1862 i St. Vith i Belgia, død 11. mars 1930 i Oranienburg i Brandenburg) var en tysk økonom, og liberalist og mutualist. Han skrev et stort antall skrifter, blant annet Die natürliche Wirtschaftsordnung durch Freiland und Freigeld (1916), der rentefri økonomi behandles, og som legger grunnlaget for den økonomiske teorien om Freiwirtschaft.
| Silvio Gesell | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 17. mars 1862[1][2][3] Sankt Vith[4] | ||
| Død | 11. mars 1930[1][2][3] (67 år) Eden Gemeinnützige Obstbau-Siedlung | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, handelsmann, politiker, gründer, esperantist | ||
| Utdannet ved | gymnasium | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Friedhof Oranienburg | ||
En mekanisme for pengeomløp rediger
Gesell gikk inn for et system med såkalt demurrage på penger i stedet for vanlig beskatning og rente. Demurrage betyr at pengenes verdi minsker i henhold til en på forhånd utarbeidet tabell, alternativt at man regelmessig må legge til noe til sedlene, for eksempel et frimerke av bestemt valør, for at de skal være gyldige.
Det som fikk Gesell på disse tankene var blant annet at han så det som viktig for økonomien og velstanden at penger ble brukt så fort som mulig. Han utgikk fra kvantitetsteorien om penger, M*V = P*Y. Om pengenes omløpshastighet kunne økes, skulle konsumpsjonen og dermed velstanden øke, var tanken.
Denne ideen ble tatt opp siden av den såkalte Stamp Scrip-bevegelsen i USA på 1930-tallet liksom den lille østerrikske byen Wörgl og noen andre europeiske byer. Flere nåværende pengereformister har prøvd å gjenopplive arvet etter Gesell og argumenterte for at systemet burde erstatte dagens pengegsystem, bl.a Margrit Kennedy og Stephen C. Clark. Troligvis var det denne ideen som Keynes hadde i tankene da han i en av bøkene sine hevdet at etterverdenen troligvis skulle lære mer av Gesell enn av Marx.
Øvrig rediger
Silvio Gesell deltok tilsammen med Gustav Landauer i den kortvarige bayerske rådsrepublikken i München 1919.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 123329267[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67z24nk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]