Siloksaner

Siloksaner er kjemiske forbindelser bestående av R₂Si O, hvor R er et hydrogenatom eller et hydrokarbongruppe. Et siloksan har en grenet eller ugrenet struktur av silisium- og oksygenatomer -Si-O-Si-O-, med sidekjeder R koblet til silisiumatomene. De forskjellige typer siloksaner er viktige ingredienser i både deodoranter, sjampo, hudkremer og hårstylingprodukter. Stoffene gjør innholdet glatt og lett å påføre og bærer med seg godlukten. Samtidig kan de også være en miljøtrussel.^[1]

*Dekametylsyklopentasiloksan* eller D5, er en syklisk siloksan.

Produksjonen av siloksaner begynte allerede på 1940-tallet, hovedsak brukt til å produsere silikonpolymerer. Det ble tidlig klart at disse stoffene også kunne komme til nytte på andre måter, særlig i personlige pleieprodukter.^[1] Silikoner, med repeterende siloksanbindinger, er en viktig gruppe av siloksaner med mange bruksområder innen blant annet farmasøytiske produkter, rengjøringsmidler, bil- og båtprodukter, maling, impregneringsmidler, mat, lim og smøremidler.

NILU – Norsk institutt for luftforskning har påvist siloksaner i torsk i Oslofjorden. Stoffene følger med utslagsvannet ned i sluket, og selv om en god del fanges opp i renseanleggene, blir betydelige mengder fortsatt i vannmiljøet. Bare i Europa er siloksanutslippene beregnet til rundt 20 kilotonn hvert år.^[2] Stoffene med navnene D4 (oktametylsyklotetrasiloksan), D5 (dekametylsyklopentasiloksan) og D6 (dodekametylsyklotetrasiloksan) brukes i kosmetikk, personlige pleieprodukter og rengjøringsmidler de fleste har hjemme. D4 var mest brukt i personlige pleieprodukter fram til for få år siden, til det ble oppdaget at stoffet var giftig for en rekke organismer. Det ble da erstattet med D5, som forskerne finner absolutt de høyest konsentrasjonene av i hav og sjøer.^[2] Forskning.no har også skrevet artikler om spredning av stoffet i naturen.^[3]^[4]

Norsk institutt for vannforskning og Universitetet i Stockholm har påvist at to typer siloksan (D5 og D6) hoper seg opp i fiskeartene ørret, lågåsild og krøkle i Mjøsa, samt i dyreplanktonet.^[5] Undersøkelsen viser at nivåene av siloksaner i Mjøsa og Randsfjorden er langt høyere enn nivåene i Femunden, og at disse stoffene trolig kan finnes i de fleste innsjøer i folketette områder. Forskerne har analysert siloksaner i renset avløpsvann fra renseanleggene, samt i bunnfall rundt renseanleggene. Resultatene tyder på at det er lokale kilder som er hovedårsaken til de høye nivåene av siloksaner.^[5]

Referanser rediger

^ ^a ^b Solbakken, Christine F. (10. juli 2015): [1]«Siloksaner: Glatte, myke – og farlige?», NILU.no
^ ^a ^b «Finner rester av fuktighetskrem i torsken», NILU.no 16. juni 2014
^ Hammer, Ann-Elisabeth (11. mai 2012): «Giftstoff fra hudkrem i fisk fra Mjøsa» Arkivert 2013-01-28, hos Wayback Machine., Forskning.no
^ Grønli, Kristin Straumsheim (3. september 2007): «Bekymret over mulig ny miljøgift» Arkivert 2013-04-15, hos Wayback Machine., Forskning.no
^ ^a ^b Bekreftet at tilsettingsstoff i sjampo hoper seg opp i fisk Arkivert 12. august 2014 hos Wayback Machine., NIVA.no 27. september 2013

Eksterne lenker rediger

«Farlige stoffer: Siloksan (D4/D5)» Arkivert 18. april 2010 hos Wayback Machine., ErDetFarlig.no, Miljødirektoratet
«Siloksaner», Miljøstatus Norge, Miljødirektoratet, 22. juni 2015

[Solbakken-1] Solbakken, Christine F. (10. juli 2015): [1]«Siloksaner: Glatte, myke – og farlige?», NILU.no

[fuktighetskrem-i-torsken-2] «Finner rester av fuktighetskrem i torsken», NILU.no 16. juni 2014

[3] Hammer, Ann-Elisabeth (11. mai 2012): «Giftstoff fra hudkrem i fisk fra Mjøsa» Arkivert 2013-01-28, hos Wayback Machine., Forskning.no

[4] Grønli, Kristin Straumsheim (3. september 2007): «Bekymret over mulig ny miljøgift» Arkivert 2013-04-15, hos Wayback Machine., Forskning.no

[miljoegift-5] Bekreftet at tilsettingsstoff i sjampo hoper seg opp i fisk Arkivert 12. august 2014 hos Wayback Machine., NIVA.no 27. september 2013

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]