Sikringsakt
Sikringsakt er et begrep knyttet til dynamisk tingsrett som omhandler tredjemannsvern, og betegner den handling som gir rettsvern (beskyttelse mot tredjemenn) til den som erverver et formuesgode. Ved rettsvern, oppnås det større sikkerhet mot ekstinksjon[1] (tap av rett) ved godtroerverv eller kreditorekstinksjon. Sikringsakten varierer etter hvilken type formuesgode det er tale om.
For fast eiendom oppnås det rettsvern ved å tingslyse (registrere) ervervet i Grunnboken (register for fast eiendom, ordnet etter formuesgode (også kalt realregister)), se tinglysingsloven[2], særlig §§ 20, 21, 22, 23 og 27.
For løsøre oppnås det ordinært rettsvern ved overlevering (overlevering er her sikringsakt), se ekstinksjonsloven[3], særlig § 1.
For realregistrerbart[4] løsøre (bl.a. skip og luftfartøy) oppnås det rettsvern ved at rettigheten registreres i det korrekte registeret.
For enkle pengekrav og gjeldsbrev består sikringsakten i at den som skylder penger (debitor cessus) får vite om overdragelsen av fordringen. Se gjeldsbrevloven[5], særlig §§ 14 og 29.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ (Av lat. extinguo, «utslukke»)
- ^ Lov om tinglysing av 7. juni 1935 nr. 2[død lenke]
- ^ Lov om godtroerverv av løsøre av 2. juni 1978 nr. 37[død lenke]
- ^ Sml Realregister og andre (retts)registre (som bl.a. Løsøreregisteret og Verdipapirsentralen)
- ^ Lov om gjeldsbrev av 17. februar 1939 nr. 1[død lenke]