Sigurd Syr
Sigurd Syr (død ca. 1018) var en lokal småkonge som av av sagalitteraturen knyttes til en storgård på Ringerike. Han er best kjent som stefar til Olav den hellige (995–1030) og far til Harald Hardråde (1015–1066), som begge ble konger over Norge på 1000-tallet.
| Sigurd Syr | |||
|---|---|---|---|
 Sigurd Syr med Åsta, Olav og Rane | |||
| Født | ca. 970 | ||
| Død | ca. 1018[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, Småkonge | ||
| Ektefelle | Åsta Gudbrandsdatter[3][4] | ||
| Far | Halfdan Sigurdsson, King of Hadaflyke[5] | ||
| Barn | Halfdan Sigurdsson[5] Harald Hardråde[3] Ingerid Sigurdsdottir[5] | ||
Sagaen forteller at, Sigurd Syr var sønn av Halvdan Sigurdsson, sønnesønn av Sigurd Haraldsson Rise, og sønnesønns sønn av Harald Hårfagres sønner. Det er imidlertid reist tvil om disse slektsbåndene i nyere tid.[6][7]
Sigurd var en dugelig bonde, men en dårlig kriger ifølge Snorre, men hvor han hadde den informasjonen fra vet ingen. Sigurd ble gift med Åsta Gudbrandsdatter, som var mor til både Olav (den Hellige) og Harald (Hardråde), etter at den første mannen hennes, Harald Grenske (som var far til Olav), omkom. Han brent inne av Sigrid Storråde, ifølge sagalitteraturen. Sagaen forteller videre at Sigurd sto Olav bi under slaget ved Nesjar i år 1016. Det var også ham Olav henvendte seg til for råd og hjelp, da han ønsket å bygge en hær i Norge.[8]
Noen mener at storgården Sigurd Syr satt på var Stein (som ligger sør på Steinsletta i dagens Hole kommune). Stein er kjent fra sagalitteraturen og skal ha vært kongesete for Halfdan Svarte, som var far til Harald Hårfagre. Sigurd var «busysselmann» (les småkonge/storbonde) ifølge kildene og kan ha eid flere gårder, som for eksempel Gjermundbu i dagens Haugsbygd. På storgården Gjermundbu ble det i 1943 gjort et spesielt rikt funn fra vikingtid, det såkalte Gjermundbufunnet, fra hvor blant annet den berømte Gjermundbu-hjelmen og et praktsverd inngår. Det har siden blitt spekulert i om funnet kan ha hatt tilknytning til ætlinger i Hårfarge-slekten, uten at dette har latt seg dokumentere på noen som helst måte. Andre nevner også at den gamle storgården Bønsnes ved Tyrifjorden og atter andre kan tenke seg at andre storgårder sentralt på Ringerike kan ha vært Sigurds sete,[9] men hvor dette setet lå er uvisst i dag.
Tilnavnet sýr blir som regel tolket som sugge, i betydningen ei grisepurke som roter i jorda. Historikeren P. A. Munch tenkte seg at det var fordi han var så opptatt av bondeyrket.[9] Siden Sigurd var en respektert mann av høy byrd må vi regne med at tilnavnet var en hederstittel. Om tolkningen er rett kan den derfor peke til at Sigurd Syr var en dyktig bonde, men dette vet man altså ikke med sikkerhet.[9] Det finnes andre tolkninger, der spesielt en er interessant. Den tolker tilnavnet til å ha med slektskap å gjøre.[trenger referanse]
Hole kommune har tatt Sigurd Syr til inntekt for sitt kommunevåpen, gjennom å nevne ham som en av de fire kongene kronene symboliserer. Om han var Holeværing eller hadde sete på en av de andre storgårdene i ringeriksdistriktet er imidlertid høyst uavklart.[9]
Referanser rediger
- ^ Kindred Britain, oppført som Sigurd Syr Halfdannson, Kindred Britain ID I4001[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Sigurd Syr, King of Ringeringe, The Peerage person ID p484.htm#i4837, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p484.htm#i4837, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Claus Krag, Ynglingatal og Ynglingasaga: en studie i historiske kilder, Oslo: Universitetsforlaget 1991.
- ^ Jo Rune Ugulen, "Kongar i dei norske ættetavlene" Arkivert 28. februar 2007 hos Wayback Machine., Norsk Slektshistorisk Forening 1999/2000, tidligere trykt i Genealogen 99.1, siden 20-23.
- ^ Olav den helliges saga, kap. 45
- ^ a b c d Krag, Claus: Sigurd Halvdansson Syr i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. april 2024 fra https://nbl.snl.no/Sigurd_Halvdansson_Syr