Sigibert III

Sigibert III (født ca. 630, død 656/660) var konge av Austrasia fra 634 til hans død som antagelig var 1. februar 656, men muligens så sent som i 660. Han var den eldste sønnen til Dagobert I.

Sigibert III
Født		630
Død		1. feb. 656
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Konge av Frankerne
Ektefelle		Chimnechilde
Far		Dagobert I
Mor		Ragnétrude
Søsken		Klodvig II
Barn		Bilichild Dagobert II
Sigibert III på Commons

Merovingernes dynasti

Frankernes konge Konger av Neustria Konger av Austrasia Faramund 410–426 Klodio 426–447 Merovek 447–458 Kilderik I 458–481 Klodvig I 481–511   Kildebert I 511–558   Klotar I 511–561   Klodomer 511–524   Teoderik I 511–534     Teodebert I 534–548     Teodebald I 548–555 Klotar I 558–561   Karibert I 561–567   Kilperik I 561–584     Klotar II 584–629   Guntram 561–592     Childebert II 592–595     Teoderik II 595–613     Sigibert II 613   Sigibert I 561–575     Childebert II 575–595     Teodebert II 595–612     Teoderik II 612–613     Sigibert II 613 Klotar II 613–629   Dagobert I 623–629 Dagobert I 629–639   Charibert II 629–632     Chilperik 632   Klodvig II 639–658     Klotar III 658–673     Teoderik III 673     Childerik II 673–675     Teoderik III 675–691   Sigibert III 634–656      Kildebert den adopterte      656–661     Klotar III 661–662      Childerik II 662–675      Klodvig III 675–676      Dagobert II 676–679 Teoderik III 679–691 Klodvig IV 691–695 Childebert III 695–711 Dagobert III 711–715 Chilperik II 715–720   Klotar IV 717–720 Teoderik IV 721–737 Childerik III 743–751

For å tilfredsstille det austrasiske aristokratiet som utøvet en viss autonomi, gav Sigiberts far ham kongedømme Austrasia selv om det forble en del av det større frankiske riket. Da Dagobert døde, hersket Sigibert uavhengig over Austrasia uten å være underlagt Neustria.

Han forsøkte forgjeves å legge Thüringen til sitt kongedømme, men ble beseiret av hertug Radulf i 640. Selv om han bare var ti år, var han hærens leder. Fredegars krønike beretter at nederlaget etterlot ham gråtende i salen. Av dette kan vi forstå, i det minste delvis, at nedgangen til merovingerdynastiet var et resultatet av barnekongers styre, for både Sigibert og hans yngre bror Klodvig II som hersket i Neustria var barn som enda ikke var kommet i puberteten som ikke kunne kjempe på slagmarken og viss regenter som hadde egne interesser.

Det var under hans styre at rikshovmesteren begynte å spille den viktigste rollen i det politiske liv i Austrasia. Denne rikshovmesteren, Grimoald, sønnen til Pipin av Landen, klarte å overbevise kongen om å adoptere hans sønn Childebert. Da Sigibert endelig fikk en egen sønn, den fremtidige Dagobert II, følte rikshovmesteren seg truet, og da Sigibert døde, sendte han den unge Dagobert i eksil til Irland. Sigiberts jordiske levninger som ble vandalisert under den franske revolusjon, er tatt vare på i katedralen i Nancy.

Han blir ofte beskrevet som den første roi fainéant, «gjør–ingenting–konge» i merovingerdynastiet.

Eksterne lenker

• Oxfords merovingerside (engelsk)

Forgjenger:  Dagobert I

Konge av Austrasia (634–656)

Etterfølger:  Childebert den adopterte