Sidsel Paaske

norsk grafiker, smykkekunstner og maler

Sidsel Helene Paaske (født 8. juli 1937 i Oslo, død 15. september 1980 i Oslo) var en norsk kunstner.

Sidsel Paaske
Født18. juli 1937[1][2][3]Rediger på Wikidata
Oslo
Død15. sep. 1980[2][3]Rediger på Wikidata (43 år)
Oslo
BeskjeftigelseKunstner Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Sidsel Paaske var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[4]Hun startet på Statens håndverks- og industriskole i 1956, men måtte slutte etter et halvt år på grunn av at hun var blitt gravid.[5][6] Paaske fullførte siden en utdannelse som formingslærer, selv om hun mente at tekstil ikke passet henne.[7]

Paaske startet med å lage tekstilkunst, men utviklet seg raskt og jobbet i løpet av sin karriere med tegning, maling, grafikk, emaljekunst, musikk, smykkekunst, og til og med poesi.[5] Gjennom sin deltakelse i både Gruppe Gullfisken og Skippergata-Miljøet ble hun en sentral person i Oslos kunstmiljø i perioden 1965-1980[8], og hadde sin debututstilling ved Unger Kunstneres Samfund i januar 1966, til god kritikk[9][10]. Hun ble senere viseformann i organisasjonen.[11] Fra 1978 til 1980 var hun redaktør for Billedkunstneren, og i 1979 kom hun ut med poesiboken indigo.[8][12] Hun illustrerte i tillegg diktsamlingen Hekt av Jan Erik Vold som kom ut i 1966.[13]

Jeg er fantastisk glad i å eksprimentere. Det er det viktigste for meg. Jeg ønsker ikke perfeksjon i arbeidene mine
– Sidsel Paaske i Arbeiderbladet (05.01.1966)

I løpet av sin korte karriere rakk hun å ha over ti soloutstillinger og deltok i mange gruppeutstillinger.[8] Hun sang med Don Cherry, var fagpolitiskt aktiv og gjorde audiovisuelle samarbeidsprosjekter med blant andre Arne Nordheim og Jan Garbarek.[8] I 1966 laget hun skulpturen Brent fyrstikk som er blitt beskrevet som Norges første popkunstverk.[8] Det er spekulert i at den amerikanske popkunstens far, Claes Oldenburg, sin Extinguished Match, en av de viktige objektene i moderne kunsthistorie, er inspirert av hennes kunstverk.[5]

Sidsel Paaske døde av hjernesvulst i en alder av 43 år.[5]

Referanser rediger

  1. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00322647[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Sidsel_Paaske, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 32353d58-ada6-44d5-aebe-d54611dcd4ee, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Stavanger Aftenblad: «To utstillinger i Stavanger», 18. februar 1966 s.3.
  5. ^ a b c d «Alt for god til å bli glemt». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 28. oktober 2020. 
  6. ^ Horn, Siri (27.05.1974). «Kvinnesaken har hjulpet meg moralsk: Man må finne seg selv – ALENE». VG. s. 15. 
  7. ^ «For god til å bli glemt». Nasjonalmuseet. Besøkt 28. oktober 2020. 
  8. ^ a b c d e «Like før. Sidsel Paaske (1937–1980)». Nasjonalmuseet. Besøkt 28. oktober 2020. 
  9. ^ «Sidsel Paaske». Aftenposten. 20.09.1980. s. 19. 
  10. ^ «Sidsel Paaske». Dagbladet. 05.01.1966. s. 12. 
  11. ^ «Yngvil Teigen ny formann i UKS». Aftenposten. 23.02.1968. s. 5. 
  12. ^ Paaske, Sidsel (1979). Indigo. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203101038. 
  13. ^ Hekt. Oslo: Gyldendal. 2016. ISBN 9788205500068.